Av og til tar jeg turen innom Vinmonopolet for å handle litt vin. Norge er veldig bra sånn, vi har tilgang til et vanvittig utvalg av viner fra hele verden på polet. Alkohol som sådan er dyrt i Norge, det er et kostbart land å være alkoholiker i. Men likevel er det slik at gode viner er billig i Norge, i forhold til andre europeiske land. Særlig de finere vinene er det god pris på i Norge.
I dag kjøpte jeg en flaske organisk fransk rødvin som heter DM Rouge 2015. En skikkelig vin på ordentlig flaske med kork. Vinen kommer fra et kjølig område i Sør-Frankrike, og skal være av ypperlig kvalitet til prisen. Er det noe jeg liker så er det kvalitet. I det minste teoretisk sett.
Flasken har en litt mykere form enn de vanlige rødvinsflaskene man gjerne treffer på. I tillegg er flasken av klart glass, i motsetning til andre flasker som gjerne er av mørkt farget glass.
Helt øverst på flasken er det ingen skrukork som man gjerne finner på de billige vinene. Her er det skikkelig vinkork med metallfolie rundt.
Etter å ha skrellet av metallfolien rundt toppen av flasken kommer korken til syne. Den ser frisk og fin ut, uten misfarging. Dette lover bra.
Med den høyteknologiske MacGyver-kniven min er det enkelt å fjerne metallfolien som dekker toppen av flasken. Slik at jeg kan bruke den samme lommekniven til å fjerne korken på flasken. Den er nemlig utstyrt med vinåpner også. Takk MacGyver.
Når korken er ute av flasken er det tid for å inspisere den litt. Men ikke lukte på den. Man skal aldri lukte på vinkorker, fordi det ødelegger opplevelsen av vinen. Man skal bare se på den. Åpenbare ting å se etter er hvor langt oppe på korken vinen har satt fra seg farge, eller om der er røde linjer oppover korken som kan tyde på at den lekker. Slike små lekkasjer kan komme av temperaturforandringer i forbindelse med oppbevaring eller frakt av vinen. Særlig på veldig gamle viner må man være obs på dette fenomenet. Vinen i denne flasken er nå tre år gammel (fra 2015), og det er greit å sjekke korken på flasken for feil.
Korken ser helt flotters ut. Ingen misfarging oppover sidene, og tilsynelatende ingen lekkasjer noe sted.
Smaken
Vel, siden dette er den første gangen jeg smaker en organisk fransk rødvin, har jeg naturligvis ikke noe grunnlag for sammenligning. Alt jeg registrerer er at vinen er rød, som rødvin skal være, og den smaker rødvin. Litt sur og syrlig, veldig frisk smak. Vinen er på en måte veldig leskende. At den har fått noen timer i kjøleskapet er også et pluss.
Jeg liker denne vinen. Den minner litt som sangria, men uten sødmen. Trolig er denne vinen veldig perfekt til varme sommerdager i parken, eller ved sjøen. Jeg ville heller ikke nølt med å drikke den til sjømat, siden den er så frisk. Trolig passer den veldig godt til ost også. Kanskje til pizza.
Kort forklart er vinen dritgod. På en frisk måte. Vinen er ikke en slik jævla tørr greie som smaker muggen kjeller, eller en sånn bitter rødvin som kvinnelige sosialister med fotformsko og fargerike skjerf drikker. Denne vinen er sprekere. Langt mer fargerik i både smak og lukt enn mye annet.
Absolutt verdt det dersom du har en 150-lapp å sløse bort på rødvin en varm sommerdag.
