Det som kanskje er et av de mest smertefulle nederlagene for norske medier på en god stund, er hvordan den nyetablerte og uavhengige nettsiden Resett klarte å grave frem og eksponere Venstre-leder Trine Skei Grandes samleie med en 17 år gammel gutt som fant sted i 2008.
Midt under regjeringsforhandlingene der Skei Grande ble tilbudt kulturminister-posten. En lekkerbisken for enhver journalist. Hvis man ikke jobber i norske statsstøttede medier da.
Den mindreårige gutten skal ha vært under påvirkning av alkohol, da den over 20 år eldre Skei Grande tok ham med ut fra bryllupsfesten i Trøndelag på en kornåker og fullførte en seksuell handling med 17-åringen.
Timingen kunne ikke vært verre for Skei Grande som i disse dager har blomster på kontoret og en ny tittel som kulturminister.
I verste fall må Skei Grande trekke seg fra posisjonen før hun får gjennomført noe som helst. «Jeg gjorde ikke noe galt», sier Skei Grande. Og media har ligget adlydende og stille på matta.
Det er allikevel ikke bare sjokket om det seksuelle handlingen mot den mindreårige gutten, utført da Skei Grande var stortingsrepresentant og første nestleder i Venstre.
Det er også sjokket over hvordan norske journalister, redaktører og mediehus med vilje har lagt lokk på saken og konsekvent nektet å gjøre jobben sin. Hadde det vært en mannlig politiker som hadde hadde samleie med en mindreårig jente – endog en politiker fra FrP – ja, da hadde det vært krigsoverskrifter og gravejournalistikk med TV-biler utenfor politikerens hjem.
Og det hadde iallefall ikke endt opp med nytt ministerkontor og blomster.
Og ville man da eventuelt også spurt seg om det i så tilfelle var et overgrep, eller i verste fall en voldtekt? Men så lenge det er en kjent kvinnelig karriere-politiker som har sex med en 16-17 år gammel gutt – snart en mann – da er vel sjakkbrikkene satt opp litt annerledes. For så langt har ikke likestillingen i det rødgrønne Norge kommet ennå. Og han har jo sagt det var frivillig, så da er det ikke noe mer å hente der.
Så er spørsmålet, hvorfor nektet norske medier å skrive om saken, selv da de hadde all informasjonen på bordet? Er det fordi Skei Grande er en kvinne? Er det fordi hun er en ivrig innvandringsforkjemper? Svar bes sendes til julenissens postkontor i Drøbak. For det er nok mer ønsker enn realitet at vi får noe konkret svar på det.
Et mer alvorlig skudd for baugen har norske medier ikke fått på en god stund. Og det kommer i en allerede sårbar tid da norske aviser mister lesere og innflytelse i en raskt utviklende nyhetshverdag hvor sosiale og alternative medier både kan slå dem i publiseringstid samt redaksjonell ærlighet og frihet.
Istedenfor å prise Resett for sitt arbeide, så angriper man dem for å være «høyreorienterte og kontroversielle«. Hva slags journalistisk inkompetanse og intellektuell latskap ligger bak en slik beskrivelse fra VG? Det er ikke et argument, er en nylig og populær frase ofte uttalt av filosofen Stefan Molyneux.
Og det er absolutt ikke relevant, heller.
Resett med sine minimale millioner fra private investorer klarte i så måte å vugge båten så mye at alle norske aviser nå ligger i vannet og plasker. Spørsmålet er om vi skal kaste ut redningsvestene eller la dem ende sine liv på havets bunn, sammen med gamle bilvrak, gummistøvler og faksmaskinen.
I mellomtiden burde kanskje redaksjonen i Resett finne frem smokingen til neste SKUP-utdeling.
