I pose og sekk er det noe som heter, og det er noe venstresiden har fått i lang, lang, tid i det offentlige rom.
Undertegnede har fulgt relativt godt med i mediene de siste årene. Spesielt flyktningkrisen har vært vanskelig å komme unna, både i radio, TV eller aviser. Politikere har debattert både høyt og lavt og kranglet om årsaker og virkninger av flyktningstrømmen og asylsystemet i Norge.
Men alle økonomer og finanseksperter har vært enige; masseinnvandringen slik den foregår i dag er en katastrofe for vår velferdsstat. Også nordmenn som befolkning vil bli en minoritet i sitt eget land i løpet av dette århundret. Det er det ingen tvil om statistisk sett så tallenes tale er klar. Innvandringspolitikken som føres i dag er verken lønnsom eller logisk.
De rødgrønne politikerne og media derimot, de kjører på følelser og medmenneskelig som sine tyngste argumenter for å ha åpne grenser. Det handler ikke om penger. Det handler ikke om kroner og øre. De ønsker ikke noe innvandrerregnskap. Selv SSB nektet å lage et, da de ble forespurt. Da handler det om å ta ansvar for verdensproblemene og flyktningenes ve og vel og ikke se på tallene under streken.
Og slik har det gått i tiår etter tiår, bare avbrutt av litt ulike formuleringer fra venstresiden ettersom hovedargumentene deres har blitt motbevist og avkledd som både floskler og løgner. Men venstresiden hopper like lett fra den ene steinen til den andre, uten evne til å ta for seg realiteten. For følelsene og forpliktelsene til FN er øverst på lista.
Så går vi til 2016 og Brexit. EU knaker i sammenføyningene og i sentrum finner vi Storbritannia med sine 65 millioner mennesker. Med en massiv industri og enorme økonomiske bidrag til den europeiske felleskassen er de en av de viktigste motorene i EUs maskineri.
Motstanderne av EU og sentraliseringen av makten til en liten elite i Brussel har appellert hovedsaklig til følelsene og den nasjonale selvråderetten («Sjølråderetten» heter det vel på venstrersk). Man har endel økonomiske modeller og argumenter for å gå ut av EU, men i all hovedsak så dreier det seg om stolthet, verdighet og selvstendighet som nasjon.
Men så kommer altså værhanen over alle værhaner, venstresiden inn, og har helt snudd argumentasjonen sin på hodet. Denne gangen appellerer venstresiden til befolkningen om at økonomer og finanseksperter har sagt at en eventuell Brexit vil ødelegge den frie handelen og sette landet tiår tilbake i tid økonomisk.
Da er følelser ut og eksperter inn. Selv blodrøde Dagbladet klarer ikke å holde tilbake og skriver at «eksperter og politikere har advart kraftig mot økonomiske og politiske konsekvenser hvis britene melder seg ut». Slå den!
Alle bilder av flyktninger ved grensegjerdene i Ungarn er fjernet og erstattet av kalde kalkyler og tørre tall, samt dommedagsprofetier, som skal være grunnlaget for beslutningen. Men fortvil ikke. Så fort Brexit-debatten er over og man skal diskutere asylpolitikk og flyktninger igjen, så vil venstresiden gå tilbake til sine gamle tradisjoner om «medmenneskelighet» og «likeverd» og la fornuft og tall støve bort i skapet.
Det er mulig det trengs å ristes litt på treet slik at de gamle råtne eplene faller ut og vi kan få lov til å la nye stemmer komme til i det norske mediebildet.
Her kan du forøvrig se Brexit – The Movie, en såkalt crowdfunded film som tar for seg argumentene for at Storbritannia skal gå ut av EU. Men vær forsiktig og ta med mobilen eller nettbrettet under dyna. Mediene og politikerne i Norge vil helst ikke at du skal se den.
En litt kortere og konkret video om temaet kan ses her:
