En rapport som ble gjort på bestilling av EU-kommisjonen i 2010 studerte holdbarheten av å tvinge gjennom et kvotesystem for innvandring til Europa fra land i den tredje verden – det samme kvotesystemet som EU nå forsøker å implementere.
I rapporten beskrives flere ulike scenarioer av hvor EU-migrantene kan plasseres utifra befolkningstettheten til medlemslandene. Våre naboland Sverige og Finland som har blant EUs laveste befolkningstetthet per kvadratkilometer har derfor en «befolkningskapasitet» på drøyt 441 millioner og respektive 333 millioner innbyggere, ifølge rapporten.
Norge er enn så lenge ikke fullverdige medlemmer av EU, selv om vi er med i EØS-avtalen og i mange aspekter følger mange av reguleringene og påbudene som EU setter gjennom sine internasjonale avtaler. Hvis Norge hadde vært et fullverdig medlem, eller fulgt EU-rapportens kvotesystem, så ville vi ha ligget relativt likt med Finland. Finland har et lignende landområde og befolkning enn Norge, og er i så måte et sammenlignbart land.
Det betyr at vi med våre 385.000 kvadratkilometer, drøyt 5,2 millioner innbyggere og befolkningstetthet på 16,72 per kvadratkilometer, ifølge EU-rapporten skulle kunne ta imot ca. 335 millioner migranter.
Rapporten er mindre kjent og ble skrevet på bestilling av EU-kommisjonens direktorat for innenlandske forretninger i juli, 2010 og ble nylig tatt frem av avisen Nya Dagbladet. Rapporten som heter «Study on the feasibility of establishing a mechanism for the relocation of beneficiaries of the international protection» på engelsk, kan leses i sin helhet på følgende lenke og baseres i stor del på intervjuer med troverdige og høyt innsatte kilder fra EU-kommisjonen og medlemslandenes migrasjonsmyndigheter.
Rapporten studerer to ulike alternativer for omfordeling av migranter mellom EU-land. Det første alternativet forutsetter en tvangsmekanisme som omfordeler migrantene automatisk utifra et antall kriterier. Blant de kriteriene finnes den nåværende befolkningen, befolkningstettheten og BNP per innbygger. I det andre alternativet forutsettes en godkjenning fra medlemslandene før overføringen av migrantene.
Som kjent ble det første alternativet støttet av både EU-kommisjonen og flere statsledere i EU. I flere år har disse forsøkt å drive gjennom et system med påtvungne migrantkvoter over hele den europeiske unionen. I den politiske debatten i Sverige argumenterte man for at et slikt system skulle innebære en lettelse på migrasjonsbyrden for landets del – ettersom flere nyankomne migranter skulle kunne omplasseres til andre EU-land som ennå ikke hadde tatt imot lignende enorme folkemasser.
I bilag til rapporten (se grafikk nedenfor) beskrives foreksempel hvilken befolkningsøkning hver medlemsstat skulle klare om målet var å nå en befolkningstetthet på 200 personer per kvadratkilometer. For Sveriges del ville dette innebåret at man ville tatt imot 70 millioner migranter, mens Finland ville tatt imot 57 millioner. Som nevnt ovenfor, så ville også Norge, hvis vi var fullverdige medlemmer i EU eller underskrev en avtale om deltakelse i migrasjonsplanen, motta et tilsvarende antall på rundt 60 millioner migranter.
I en fotnote til tabellen (vist under) så skriver forfatterne av rapporten åpent at befolkningstetthet bør anvendes som kriterium som påvirker migrantkvoter for hvert enkelt land.
I et mer ekstremt scenario (tabell 12 som vist under her) så opererer man med prognoser på en befolkningsøkning for EU til 3.8 milliarder innbyggere, utifra en befolkningstetthet på 1.000 personer per kvadratkilometer.
I et slikt scenario ville Sverige få drøyt nye 431 millioner nye innbyggere, Finland få 333 millioner og Norge eventuelt 335 millioner migranter.
Bak rapporten, som i tillegg også er finansiert av den europeiske kommisjonen, står et lite rådgivningsfirma, Eurasylum, og konsulentselskapet Ramboll. Mens Ramboll er et stort multinasjonalt selskap som i hovedsak fokuserer på teknisk konsultasjon, består Eurasylum kun av et fåtall medarbeidere. På sine hjemmeside skriver firmaet, som er basert i Storbritannia, at Eurasylum gir råd kun relatert til migrasjonsspørsmål og tilbyr sine tjenester i all hovedsak til EU-institusjoner, EU-kommisjonen og medlemslandenes myndigheter.
– Vårt personale inkluderer tidligere høyt ansette regjeringstjenestemenn, erfarne forskere og spesialkonsulenter av ulike nasjonaliteter, står det å lese på Eurasylums hjemmeside.
I rapporten innrømmer forfatterne av rapporten (side 81) at omplassering av migranter med påtvungne migrantkvoter ikke kommer til å bli akseptert av den eksisterende europeiske befolkningen frivillig – og foreslår en løsning på dette:
– Forslag: En omplasseringsmekanisme skal starte med et lavere antall i begynnelsen, for å vise solidaritet, mens man gradvis introduserer offentligheten og holdninger til det faktum at dette gjøres som støtte til andre medlemsland.
Takket være en klar og kompakt motstand fra først og fremst land i sentral- og Øst-Europa, har EU og vesteuropeiske statslederes anstrengte forsøk på å innføre tvungne migrantkvoter i EU misslykkes.
Allikevel kan spørsmålet bli aktuelt igjen i lyset av det kommende globale rammeverket om migrasjon som EU-kommisjonen forsøker å påtvinge EU-landene å skrive under på og som blant annet den norske regjeringen har gitt grønt lys til å underskrive den 10. – 11. desember i Marrakesh, Marokko i lys av FNs migrasjonsavtale.
- Regjeringen sier ja til FNs migrasjonsavtale – FrP tar dissens
- Listhaug: – Derfor er Frp mot FNs migrasjonsavtale
