Det må ha fortonet seg som passasjerenes verste mareritt, da det brøt ut brann på skipet ikke lang tid etter at fergen hadde satt kurs mot Anconca i Italia, fra Patras i Hellas.
Det skal ha vært over 478 mennesker, inkludert barnefamilier og pensjonister ombord på fergen. Det var også et mannskap på 56. Et utall ulovlige innvandrere skal også ha gjemt blant lastebilene som var parkert ombord. Brannen skal ha startet på et av bildekkene og ha utviklet seg så fort at den var umulig å slukke for mannskapet ombord.
Ufullstendige og rotete passasjerlister, samt manglende rutiner for evakuering skal ha skapt uro og kaos ombord når brannen og røyken spredte seg på skipet.
Dårlig vær
Redningsarbeidet skal ha blitt ytterligere vanskeliggjort av høye bølger og stiv kuling. På søndag skal bølgene ha vært mellom 3-4 meter høye, mens de mandag hadde økt til 6 meter. En slepebåt i området skal ha klart å hekte seg på passasjerskipet, men fikk kablene revet av i uværet som fant sted. To albanske sjømenn fra denne slepebåten døde i dette arbeidet.
Kapteinen ble igjen
I motsetning til ulykken i 2012 med det italienske lukusskipet Costa Concordia og kapteinen Francesco Schettino, som forlot skipet og passasjerene, så skal kaptein Argilio Giacomazzi (62) på Norman Atlantic, ha blitt igjen til den siste passasjeren var reddet av skipet.
Irakere, tyrkere og pakistanere
Her i Norge har mediene naturlig nok informert om tragedien i Adreaterhavet. All informasjon tilgjengelig skal videreformidles til leserne, men dessverre velger noen statsstøttede nyhetsmedier å sile ut informasjon. Ikke på grunn av informasjonsmengden, men på grunn av den politisk korrekte situasjonen vi har i Norge.
Aftenpostens journalist, Kjersti Nipen, har valgt å unnlate viktig informasjon om situasjonen som oppstod ombord på skipet under redningsoperasjonen.
I Berlingske, en dansk avis som har samme kilde som Kjersti Nipen har, så har man valgt å informere leserne sine om hvem som sto bak deler av kaoset ombord under redningsoperasjonen.
Skipet fikk sendt ut nødsignaler og det kom både redningsskip, helikoptere og andre skip til for å hjelpe. Som vanlig organiserer man en redningsaksjon ved at kvinner og barn, samt eldre og uføre får gå av båten først.
Dette skulle vise seg å være vanskeligere enn antatt da man hadde et antall ikke-europeiske mennesker ombord som ikke tok hensyn til denne kulturen.
Her er sitat fra en kjent gresk sangerinne som var ombord og ble intervjuet om det etterpå:
– Det var et helvete. Jeg så noen skremmende scener. Det var menn, irakere, tyrkere, pakistanere på skipet som ble fortalt å sitte ned for å tillate redningsmannskapet å prioritere barn, eldre og kvinner. Men de klatret, slo og trakk i folk for å selv komme frem til redningshelikopteret og i sikkerhet. Jeg ble også slått. Jeg var så rasende. Det var virkelige fælt. Jeg vil aldri glemme det, forteller Dimitra Theodossiou.
En annen overlevende, 32-årige Christos Perlis, forteller at han og en annen mann forsøkte å få mennene på skipet til å respektere at redningsmannskapet ønsket å redde barna først, så kvinnene og til sist mennene.
– Alle tråkket på hverandre for å komme på helikopteret. Mennene begynte å slåss for å komme først til helikopteret. De tok ingen hensyn til kvinner eller barn. Ingen.
Her skal vi lese hvordan den danske avisen Berlingske omtaler den dramatiske redningsaksjonen:
Her skal vi vise Aftenposten sin journalist Kjersti Nipen sin variant, som hun selv har valgt til sine lesere:
Hvorfor journalist Kjersti Nipen og nyhetsredaktør Håkon Borud har valgt å fjerne denne informasjonen med vilje, er noe kun de selv kan svare på. Men vi som leser og abonnerer på avisen, enten i papir- eller elektronisk utgave, får bare ta det til etterretning at man har en slik praksis i sin nyhetsformidling.
