Førstedame Melania Trump snakket om hvordan det var å komme til USA som en innvandrer i ung alder. Hvordan hun tok prøvene for å bestå eksamen for innreise og opphold i USA. Hvordan hun fikk muligheter til å leve i et land hun hadde hørt så mange lovord om. Hun kom fra Slovenia, et land som i mange tiår hadde eksistert under kommunistisk diktatur, der demokrati og ytringsfrihet kun var noe man drømte om og snakket om bak lukkede dører.
Å stå her som en innvandrer, en uavhengig kvinne, så forstår jeg hvilket privilegium det er å få bo her og få oppleve de privilegiene og mulighetene vi har, sa førstedamen.
Som førstedame har jeg fått oppleve den amerikanske drømmen komme til liv om og om igjen. Jeg har møtt utallige inspirerende kvinner, barn, foreldre og familier som har overkommet livets harde sider. Avhengighet, hjemløshet, familiemedlemmer med sykdom og død. Overgrep. Ting som ville fått de fleste til å gi opp.
Det finnes ingen ord som kan si hvor beæret, ydmyk og heldig jeg er som kan tjene dere som førstedame.
Melanias tale var oppløftende, positiv og fremadrettet. Om håp og muligheter. Om drømmer.
Det er noe USA trenger de neste fire årene og noe demokratene ikke kan gi folket.
