Jeg dro til Oslo for å dokumentere et forventet brudd på koronareglene. Dette har relevans for SIAN fordi en rekke subversive kommunefunksjonærer, politikere og politifolk gjør sitt ytterste for å hindre våre folkeopplysningsstand ved å henvise til helsemyndighetenes råd og regler (som de forøvrig har dårlig forståelse av innholdet i).
Markeringene til Black Lives Matter Norway som sådan er utenfor mitt fagfelt. Personlig synes jeg George Floyd er en veldig dårlig figur å bruke som martyr dersom man vil problematisere vold og inkompetanse hos politiet. Jeg reagerer også på graden av massehysteri og fravær av rasjonell faktabasert tenkning hos de godhetsposerende massene, men det er ikke noe sentralt poeng for min del. Vi har ytringsfrihet, og dersom egohumanister vil krype på bakken, piske seg selv – og spytte de hundretusener arbeidsledige pga lockdown i trynet – så sier grunnloven at det er ok.
Før arrangementsstart satte jeg opp noen klistremerker i området Eidsvolls plass. Jeg ble da stoppet av politiet. De holdt meg fanget i 50 minutter mens de håpefullt ventet på at en jurist skulle hoste opp en hjemmel slik at de kunne arrestere meg for hensynsløs klistring. Jeg fikk bortvisning etter politiloven §7, nr 1 med skriftlig begrunnelse «frykt for ordensforstyrrelser».
Denne hjemmelen gir ikke adgang til å bortvise fredelige personer uten historikk for å forstyrre offentlig ro og orden. Drøfting av jussen i §7 er for omfattende til at det kan gis plass her.
Bortvisningen var utvilsomt et maktovegrep uten hjemmel i lov. Episoden er streamet på min Facebookvegg.
Mens markeringen pågikk tok jeg mine bilder, og holdt meg i utkanten på god avstand fra pestbolet. Hadde jeg holdt betingelsen i bortvisningsvedtaket og stått 50 meter fra Eidsvolls plass, ville jeg befunnet meg midt i demonstrasjonen.
I Lille Grensen påtraff jeg et ungt utskudd med oransje hår som fikk hakeslepp av min MAGA-caps. Hun ropte obskøniteter på sin vei ned mot Stortinget. Etter at arrangementet var ferdig var jeg på vei ned Grensen retning bilen min. Da angripes jeg av samme Oransje kvinne, nå i følge med flere kjente Antifa personell. Jenta angriper meg og blir nøytralisert. Deretter angriper Aron Valdez meg bakfra, blir sprayet, utøver vold, stjeler capsen min og løper fra stedet.
Jeg går inn på Bondeheimen Hotell, idet voldsbermen har samlet flere titalls Antifa og muslimer for å begå politisk akseptabel gladvold. Politiet ankommer, og kjører meg til Helsfyr, til tross for at jeg forklarer at bilen står 200 meter nedi gata. Jeg forklarer også at det er umulig å komme seg hjem uten bil. Ikke alle er begunstiget med et kollektivtilbud. Til tross for de praktiske forhold og manglende lovhjemmel, ilegges jeg 24 timers oppholdsforbud. Også dette pålegget er ulovlig maktmisbruk. Det mangler derfor rettskraft.
Både de to bortvisningsvedtakene og politiets påfølgende angrep på meg er ulovlige maktmisbruk som krenker mine grunnlovsfestede menneskerettigheter, retten til å bevege seg fritt i landet.
Dagens høydepunkt nåes da jeg senere ankommer Kristian IVs gate for å hente bilen slik at jeg skal slippe å sove utendørs. Der står fire sivilkledde kjedehunder fra statspolitiet og venter på at jeg skal dukke opp. Jeg arresteres og kastes på glattcelle. Det voldelige Antifa-pakket står da på motsatt fortau og skriker.
I en situasjon hvor politiet tillater tusenvis av mennesker å bryte smittevernreglene uten å gripe inn, hvor det utøves vold uten at politiet viser interesse for å ta voldspersonene, så bruker politiet i stedet betydelige ressurser på å forfølge og trakassere en politisk dissident. Dette er hinsides skammelig. Det er politisk styrt.
Misfits feirer tyveri av #MAGA caps pic.twitter.com/PqnVnzF8Gb
— SIAN (@wwwSIANno) June 6, 2020
At Antifa og uintegrerbare hater politiet er vel kjent, det er derfor ikke logisk at politiet jobber så hardt for at vanlige innbyggere også skal hate dem. Men logikk er dessverre ikke alltid relevant verktøy for å finne gode svar. Man kan lure på om det er noe i teoriene om at globalistene ønsker å trakassere innbyggerne i en slik grad at det fremprovoserer kaos slik at de kan innføre permanent unntakstilstand.
Mitt kartotek over politisk motivert vold og lovstridige maktovergrep fra politiet, samt notorisk unnlatelse av straffeforfølging av vold mot SIAN har fått et nytt avsnitt. Det blir ikke det siste.
Et viktigere aspekt er at denne saken har rystet en rekke gode nordmenn som inntil nå har trodd at vi bor i en rettsstat, og at politiet sin reelle arbeidsinstruks går ut på å beskytte deg og meg.
Det kan tenkes at det vil bli veldig utrivelig å være politimann i nærheten av mine arrangementer fremover. I motsetning til politiet holder jeg meg innenfor lovens rammer, men jeg kan skape noen meget interessante situasjoner som er egnet til å åpne øynene til allmennheten.
Jeg vil forfølge politiets notoriske lovstridige misbruk av §7, men min innsats på dette området hittil tilsier at dette må gjøres i en rettssal. Politidistrikter, politidirektorat, statsadvokater, riksadvokat og spesialenheten opptrer alle som skamløse anarkister i sin saksbehandling; De ignorerer fakta likegyldig av om det er dokumentert hinsides tvil, og når de møter en påstand om at etaten har brutt en konkret paragraf, unnlater de simpelthen å drøfte forholdet når de vedtar at de intet galt har gjort.
Statsmakten er et rottereir, fra Erna og nedover. Det er absurd at dissidenter som med demokratiske midler motarbeider at Norge skal bli en shariastat, utsettes for trakassering og vold fra en statsmakt som teoretisk sett skulle arbeidet for samme målsetning som oss.
