Særbehandling av innvandrere rammer tusenvis av arbeidssøkende nordmenn over hele landet, faktisk alle som søker jobb innen statlige virksomheter. Staten pålegger sine virksomheter å gi nordmenn 2. prioritet, til tross for at nordmannen i mange av tilfellene har bedre kvalifikasjoner enn innvandreren.
Søkere hos virksomheter som for eksempel Statens vegvesen og BaneNOR må ved innsending av søknad samtidig huke av på om de har innvandrerbakgrunn eller ikke. Ved siden av forklares det at «alle statlige virksomheter er pålagt å innkalle minst en person med innvandrerbakgrunn til intervju under forutsetning om at søkeren er kvalifisert for stillingen.» (omfatter både første- og annengenerasjons innvandrere).
Som regel innkaller en bedrift ikke alle søkere til intervju, men for eksempel de fem best kvalifiserte. I praksis vil dette nå bety at en etnisk nordmann som er den femte best kvalifiserte søkeren allikevel ikke får mulighet til å komme på intervju dersom de fire best kvalifisere også er nordmenn og dersom det er en dårligere kvalifisert, men kvalifisert, innvandrer som også har søkt. Selv i en situasjon der nordmannen er bedre kvalifisert enn innvandreren pålegger altså staten virksomheten å bortprioritere nordmannen til fordel for innvandreren, slik at denne nordmannen aldri får kommet på intervju og vist hva han er god for.
Det er sjokkerende at man i Norge i 2021 skal oppleve at staten favoriserer enkelte etnisiteter over andre. En grunnforutsetning for et velfungerende samfunn må være at alle stiller på samme premisser, og når staten aktivt går inn og tvinger bedrifter til å velge bort en godt kvalifisert nordmann for en mindre kvalifisert innvandrer er ikke dette tilfellet. Det finnes selvfølgelig også tilfeller der innvandreren er bedre kvalifisert enn nordmannen, men med dagens bestemmelser får jo innvandreren forrang enten han er bedre eller dårligere kvalifisert.
Bestemmelsen fra regjeringen skal angivelig utgjøre en brikke i en såkalt handlingsplan mot rasisme og diskriminering, men ved å tildele nordmenn en 2. prioritets rang i sitt eget land oppnår de det komplett motsatte.
