Kongeriket Norges Grunnlov danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forvaltningsrett. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Grunnloven ble godkjent av Riksforsamlingen på Eidsvoll den 16. mai 1814. Et underskrevet eksemplar ble overrakt kong Christian Fredrik dagen etter den 17. mai. Den bestod av 110 paragrafer i fem kapitler, fordelt på 24 sider i en innbundet bok. Grunnloven ble datert 17. mai, og datoen fikk i løpet av 1800-tallet status som Norges nasjonal dag.
Grunnloven er grunnlaget for det norske folkestyret. Gjennom Grunnloven er vi sikret ytringsfrihet, trosfrihet og forsamlingsfrihet. Norge skal være et selvstendig og uavhengig rike basert på de verdiene vi har fått gjennom vår kristne kulturarv og humanismen. Norge skal styres gjennom lover vedtatt av Stortinget, eller av folket selv gjennom folkeavstemninger.
Demokratene i Norge vil ikke delta i noen regjering eller aktivt støtte opprettelsen av noen regjering uten at folket blir spurt i en bindende folkeavstemning om vårt medlemskap i Schengen og EØS. Demokratene stiller seg også positivt til å åpne for bruk av bindende folkeavstemninger i saker som har stor betydning for landets suverenitet og egenart. Initiativet til folkeavstemning skal kunne komme fra vanlige folk og fra politikere, etter fastsatte regler.