La det være sagt med en gang – først som sist: Norge trenger ikke islam. Når vi vet at en muslimsk kvinnes vitnemål er verdt halvparten av en manns. En kvinne som er voldtatt må stille fire mannlige vitner som støtte for sin sak. Gjør hun ikke det har hun per definisjon vært utro og kan bli drept ved steining. Det skjer ikke sjeldent. En kvinne kan ikke velge hvem hun skal gifte seg med og hvor hun skal bo. En mann kan skille seg ved å si det tre ganger. En kvinnes rett til skilsmisse er i realiteten nesten uoppnåelig på grunn av endeløse formelle krav.
Muslimske menn kan gifte seg med vantro kvinner. Muslimske kvinner kan ikke velge ektefelle blant vantro. Det er ikke straffbart å drepe en kvinne som har besudlet familiens ære ved å bli forelsket i en person som ikke passer far i familien.
At norske elever i vår tid ikke får høre det samme som foreldre og forfedrene fikk, skyldes naturligvis at svært mange av våre lærere i dag hører med til koret som lovsynger alt dette som kommer utenfra, i stedet for å være trofaste mot vår kulturarv, vår historie, og vår egenart som nordmenn. Men skulle det bli slik at vår kultur virkelig må smuldre bort og blekne, til fordel for muslimenes kultur, blir vi satt 1000-vis av år tilbake i tid.
Med et manns-dominert samfunn, et svært undertrykkende kvinnesyn, og hvor homofili er sett på som en dødssynd, hvor demokrati og menneskerettigheter er fy fy, og en tvangs-religion uten frelseaspekt, og hvor menneskeliv er null verd – du er mer verdifull som død. Et «lov»-system hvor halshugging, fingre, hender m.m. kappes for bagateller, og hvor steining til døde hører med! En «kultur» hvor terror, makt, vold, og «dø for saken» er rettesnoren i kampen mot oss vantro.
Videre er muslimske jenter gifteklare ved ni års alder, at dette er et enormt overgrep mot jentene bekymrer åpenbart ikke muslimene og politikere på venstresiden i norsk politikk seg om. Dette er bare noen få av eksemplene som gjør at Demokratene vil fjerne all økonomiske støtte til muslimske trossamfunn.
