Av Thorgrim Bredesen
– Prognosene for folkeveksten i Afrika er nesten ufattelige. Allerede i dag er befolkningen fem ganger større enn i 1950. Og fra dagens 1 milliard innbyggere er anslagene mellom 3,5 og 5 milliarder afrikanere innen neste århundreskifte. Det innebærer en omtrentlig firedobling av befolkningen på kun 85 år.
I følge en FN-rapport vil det afrikanske landet Niger, som består av over 70 prosent ørken, øke sin befolkning fra 20 millioner, til svimlende 210 millioner innbyggere innen år 2100.
Nigeria vil i den samme perioden øke sin befolkning fra 182 millioner til 752 millioner. Kongo vil også få en voldsom vekst fra 77 til 388 millioner innbyggere, skriver FN.
Jemen
Mens politikerne i dag snakker høyt om flyktninger fra Syria, er nøyaktig den samme krisen i ferd med å slå ut for fullt i det arabiske landet Jemen.
Flyktninghjelpen opplyser at 21 millioner mennesker er totalt avhengig av nødhjelp for å klare seg i landet.
Jemen er i tillegg et av de landene i verden med størst akutt vannmangel. Innbyggertallet har økt fra 4,3 millioner innbyggere i 1950 til over 25 millioner innbyggere i dag. Innen 2050 regner FN med at innbyggertallet vil ha passert 60 millioner. Det er knapt nok vann til 15 millioner i landet.
Når vil kravet fra norske politikere om å hente inn 10.000 jemenitter til Norge komme?
Les også: Flyktningekatastrofen i Middelhavet – en varslet katastrofe?
Nasjonal dugnad
Mitt spørsmål til KrF-politikerne, Knut Arild Hareide og Dagrun Eriksen, samt AP’s Jonas Gahr Støre er; hva blir det neste tallet? Hva kommer etter 10.000 eller 8.000 syriske flyktninger som nå ble vedtatt hentet inn til Norge?
Hvor mange flyktninger skal vi ta imot om noen år, hvis 210 millioner mennesker i Niger ikke har mat, vann eller tak over hodet? Skal vi ta imot hundretusen, en million eller ti millioner?
Hva skal vi gjøre hvis Afrikas befolkning nærmer seg 5 milliarder og de knapt nok har mat og vann til 1 milliard? Skal vi da også ta en «nasjonal og europeisk dugnad» for å få bosatt 1, 2 eller 4 milliarder afrikanere i løpet av de neste tiårene?
Norske politikere har skylapper
Knut Arild Hareide var på gråten i valgsendingene på NRK etter at FrPs partileder Siv Jensen ikke vil ta imot ti tusen Syria-flyktninger.
Hvordan skal han da takle neste humanitære katastrofe, og neste og neste der igjen? Humanitære katastrofer, som mest sannsynlig vil få dagens flyktningkatastrofe til å blekne i forhold.
Den eneste konklusjonen vi kan trekke er at norske medier og norske politikere enten er svært lite kunnskapsrike eller svært kyniske om sosiale og demografiske forhold i verden.
TV-tittere og avislesere i Norge blir bombardert med bilder, reportasjer og artikler om at «vi må brette opp ermene». Dette fordi det er akkurat nå krisen pågår.
Men denne krisen pågår ikke bare nå, den har så vidt begynt. Om ti år så er den ti ganger verre og om 85 år så er det kanskje «4 milliarder» ganger verre, da vi på noen få tiår har doblet jordens befolkning. Størstedelen av disse vil leve i ytterste nød, uten rennende vann eller nok næring for et normalt liv
Les også: Kun 10 prosent av båtflyktningene i Middelhavet er reelle flyktninger
Den virkelige klimakrisen
Den store klimakrisen verden står overfor i dag er ikke at nordmenn tar bilen til jobb eller flyr til syden en gang i året når vinteren er som kaldest. Den virkelige klimakrisen er at Afrikas befolkning vil fire- til femdoble seg. Hva skjer med regnskogen da? Hva skjer med dyrelivet i disse områdene? Og sist men ikke minst, hva skjer med vår egen verdensdel, hvis vi fortsetter dagens befolkningspolitikk?
Den massive økningen i befolkningen i den tredje verden vil føre til et enormt press på verdens naturressurser. Et sannsynlig scenario er at stadig mer av regnskogen i Afrika må hugges ned for å gi rom for dyrket jord. Færre trær og planter gir mer erosjon og så er man inne i en ond sirkel hvor hundrevis av millioner mennesker står uten mat, samtidig som man har gjort ubotelig skade på jordens økologiske system.
Norsk velferd
Det ingen politikere eller riksaviser har gitt et svar på, eller i det hele har tatt opp som en problemstilling, er hvordan det norske velferdssamfunnet skal overleve i møte med en global befolkningsøkning som har løpt løpsk.
Hvis grensene forblir like åpne som i dag, hvordan skal velferdsstaten overleve hvis antall flyktninger og asylsøkere som søker seg til Europa og Norge tidobles, hundredobles eller til og med tusendobles i dette århundret?
Les også: Haugesund: Vil putte eldre på dobbeltrom for å hente inn flere flyktninger
Skal vi stenge grensene? Hva vil en aldrende Knut Arild Hareide si om 30 år hvis antallet flyktninger på verdensbasis ikke er 60 millioner, men 600 millioner. Kanskje til og med en milliard eller to?
Politikere er vant til å ha ett års perspektiv på sin tankegang – budsjettåret. Maks fire år, fram til neste stortingsvalg.
Fremtiden
Norge trenger politikere og samfunnsaktører som tenker ti år fram i tid, eller kanskje tyve eller tredve år. Politikere som ikke er opphengt i billige politiske slagord eller i å beholde sine gratis tjenesteboliger og banketter på slottet.
For hvordan ser fremtiden ut til det norske folk, den norske kulturen og den norske velferdsstaten med et hungersrammet Afrika med 5 milliarder innbyggere, hvorav kanskje 4 milliarder er nødlidende?
Vil vi som idag se Dagrun Eriksen løpe rundt på aldershjemmet med en «Velkommen til Norge alle 10.000.000» T-skjorte?
For hva hjelper det egentlig verdens flyktningproblem at vi tar imot 8.000 Syria-flyktninger nå? Når vi vet at vi kun står på startstreken foran en befolkningsøkning og flyktningkrise uten sidestykke i verdenshistorien?
Relatert:
– Kun 10 prosent av båtflyktningene i Middelhavet er reelle flyktninger
– Flyktningkatastrofen i Middelhavet – en varslet katastrofe?
– Spørreundersøkelse: 85 prosent sier nei til å hente inn 8.000 syrere til Norge
– Haugesund: Vil putte eldre på dobbeltrom for å hente inn flere flyktninger
– Fjerner støtte til syke nordmenn – ønsker flere flyktninger og asylsøkere
– Vil ofre velferden og tryggheten til nordmenn for å ta imot flyktninger
– 77-årig pensjonist kastet ut for å gi plass til flyktninger
