Europa og verden står foran en veldig uforutsigbar og spennende tid. I tillegg er det gnisninger som vanlig rundt Russland og Kina, med Nord-Korea på slep som det uønskede rødhårede stebarnet.
Men la oss holde oss til det som opptar oss mest.
Ingen kunne ha spådd verken Brexit i Storbritannia eller Trumps seier i USA, hvis man kun fikk sin informasjon fra massemedia.
EU er i ferd med å rakne i sømmene. Det snakkes om exit’er for mange andre nasjoner bak Storbritannia. I USA tok Trump storeslem og fikk total makt over senatet, representantenes hus og høyesterett. Nå snakker man om åtte år for Trump.
Disse to seirene (tapene, alt ettersom hvilken side man er på) avslørte europeisk og amerikansk presse som ingenting annet i historien. Det virker som om de politisk styrte mediehusene (som er i privat eie og koblet til den politiske venstresiden) kastet alle hemninger.
Les også: Tok feil om både Brexit og Trump – norske mediers kollektive selvmord
Det var ikke snakk om å være balansert eller objektiv. Faktisk falt man over hverandre i forsøket på å demonisere både politikere og velgerne. Skremselspropagandaen var (og er) nesten uvirkelig.
Det fantes ingen respekt for verken den politiske prosessen eller menneskene som ønsket forandring. Alle skulle skremmes og ties ihjel. Og alle virkemidler var tillatt.
Men den politiske pendelen hadde svingt for langt til venstre. Sosialdemokratene og venstresiden hadde presset sin politikk for hardt på befolkningen. Og nå presset befolkningen tilbake.
Det var som å se den rumenske diktatoren Nicolae Ceaușescu på sine siste dager der folket buet ham på balkongen. Han forsto ingenting. Han ville ikke forstå noenting. Han hadde levd i et politisk vakuum i så mange år at realiteten rett og slett var blitt urealistisk.
Les også: Venstresidens dobbeltmoral – Brexit og flyktningkrisen
Og slik opplevde både politikere og media det i 2016. «Hvordan kunne det skje?» jamret de seg. Og som hjernevaskede og henfalne kult-tilhengere så nektet de å innse at de var avslørt. At lederen deres hadde lurt dem og stukket av med alle pengene. At alt var en løgn.
Les mer: Video og bilder: Storbritannia ute av EU!
Nå våkner imidlertid folk som tradisjonelt har tilhørt venstresiden. Mange har byttet side. Folk som før stemte for EU, stemte nå for Brexit. Folk som stemte for Obama i åtte år, stemte nå Trump.
Resultatet var en så total seier at selv ikke den mest innbitte EU-motstanderen eller republikaneren hadde turt å drømme om det. Hvis media hadde vært objektive og det faktisk hadde vært et rettferdig valgkamp, så ville publisiteten som Brexit-leiren og Trump fikk, kostet dem en liten nasjons statsbudsjett. Istedenfor fikk de den gratis av mediene. Takk!
Les mer: Aftenposten-journalist sprer falske nyheter – vil ikke debattere da han blir konfrontert
Høyresiden er den nye punken
Sammen med Brexit og Trump fulgte også en ny kultur. En ny generasjon. Generasjon Z. De er mer konservative. De liker ikke tatoveringer. De liker ikke rød hanekam eller ring i nesa. De liker ikke lathet og offermentalitet.
Ny-konservatismen, alt-right, høyrebølgen, kall det hva du vil, er den nye punken. Den nye rocken. Den nye «fuck you» til etablissementet. Og idolene heter ikke lenger Sid Vicious, Ramones eller Che Guevara, men Milo Yiannopoulos, Alex Jones og Tomi Lahren, bare for å nevne noen svært få.
De er velstelte. De er utdannede. De er for ytringsfrihet, ansvar for egne handlinger og hardt arbeide.
Les mer: Kommentar: Ikke bare falsk men også farlig journalistikk
Sosialister og demokrater har sittet ved makten i et halvt århundre. Tidligere venstreekstremister er nå programledere og universitetsrektorer. Sosialistene, marxistene og feministene styrer musikken, filmene, TV-programmene, skolene og avisene. De har hatt total kontroll over det skrevne og talte ord, og offentlig konsensus. De har blitt det de kjempet imot. De har blitt etablissementet.
Les mer: Bekreftet nok engang: Norske medier er mørkerøde
Nå er det tid for en ny revolusjon. En ny motkultur. Nå er det høyresiden sin tur å være opprørsk og stå opp mot etablissementet.
Denne revolusjonen er imidlertid fredelig og demokratisk. Av folket, for folket. Gjennom stemmeurnene. Venstresiden svarer med vold og opptøyer. Med skrik og bilbranner. Med knuste butikkvinduer og blod i gatene. Men det er bare dødskramper. Litt etter litt gir de opp. Kraften går ut av dem. Til slutt går de hjem.
Punken er død. Lenge leve den nye punken!
Relatert:
