fbpx
  • Siste nytt
  • Populært
(Illustrasjonsbilde)

Utøya – 10 år etter terroren – hva har vi lært?

juli 22, 2021
(Illustrasjon: Norgesdemokratene.no)

Vold, ran og drap – til høsten kan du stoppe det

juni 1, 2025
(Illustrasjonsbilde / Pixabay)

Er NATO en forsvarsorganisasjon?

april 19, 2025
Skjermbilde fra Youtube. Anne Weider Aasen rynker på nesen. (Video lenger ned i saken).

Rynket på nesen, men ga konservativt bokforlag medhold (VIDEO)

februar 28, 2025
(Foto: Legatum Publishing)

Ytringsfrihet under press i bokbransjen

februar 27, 2025
(Illustrasjon)

Faktisk.no fratatt retten til faktasjekking

januar 14, 2025
Massepsykose (Illustrasjon/Grok/Lykten.no).

Massepsykose – hvordan kan nordmenn være så lette å lure?

januar 4, 2025

– Det går en grense for hvor mange kriser et folk skal tåle, sier Ugland Jacobsen i nyttårstalen til Norgesdemokratene

januar 1, 2025

Det å sette spørsmålstegn ved kvinners rett til abort gjør du ikke ustraffet i dagens politiske klima

desember 20, 2024
Grafikk: Rett på media

Joe Biden benådet sin sønn for titalls kriminelle handlinger – inkludert «laptopen fra helvete»

desember 2, 2024
Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, holder appell under en demonstrasjon for papirløse asylsøkere i 2011. (Foto: GAD / CC BY-SA 3.0)

Thomas Hylland Eriksen er død – en spiker i den norske kista

november 28, 2024
Frostatingloven fra Magnus Den Gode på midten av 1000 tallet

Rettsstaten og objektiv lovgivning

november 24, 2024
(Illustrasjonsbilde / Canva)

Sivilisasjonens evige utfordringer

november 9, 2024

LIVE! USA-valget 2024 – følg valgkvelden og natten her!

november 5, 2024
Foto: Brett Weinstein (Wikipedia user Nrbelex), CC BY-SA 2.0)

VALGET I USA: Frykter opptøyer hvis Trump vinner

november 5, 2024

Donald Trump på verdens største podcast – se intervjuet her!

oktober 26, 2024

Trump på verdens største podcast – NRK i panikkmodus

oktober 23, 2024
Tryggere i Irak enn Sverige, forteller en tidligere flyktning. (Foto: Skärholmen August 2014 /Arild Vågen /  Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International)

Sveriges forfall – Iraker flyttet tilbake til hjemlandet – «Mye tryggere enn i Sverige»

oktober 16, 2024
(Grafikk / Alternativ Media / Norgesdemokratene)

Fakkeltog for trygghet i Vikersunds gater arrangeres torsdag 5. september av lokale Norgesdemokrater

september 2, 2024
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
lørdag, juni 14, 2025
Lykten
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
Ingen resultat
Vis alle resultater
Lykten
Ingen resultat
Vis alle resultater
Hjem Kommentar

Utøya – 10 år etter terroren – hva har vi lært?

69 mennesker ble drept på Utøya. 8 i regjeringskvartalet. 33 av ofrene var under 18 år gamle. En terror uten sidestykke i norsk historie. Men minnes vi ofre for terror likt i Norge? Er noen ofre mer verdt for samfunnet enn andre?

Henrik Arnesen Av Henrik Arnesen
juli 22, 2021
i Kommentar
Reading Time: 5 mins read
(Illustrasjonsbilde)

(Illustrasjonsbilde)

509
Deling
Share on FacebookShare on Twitter

Hva er terror? Mange tenker på terrorgrupper som har politiske eller religiøse motiver. Men kan en stat utøve terror mot sin befolkning? Hva med politikere? Massemedia? Akademia? Fagforeninger? Her er hva Store norske leksikon skriver om begrepet terror.

Fra SNL:

Terrorisme er bruk av vold mot sivile for å skape frykt og dermed påvirke politikk. Terrorisme er derfor en politisk strategi som kombinerer vold og kommunikasjon. Å skremme befolkningen og påvirke regjeringer er vel så viktig som å påføre skade.

For det andre angriper terrorister samfunnet. Her er formålet å polarisere. 

Ulovlig vold mot sivile, for å skremme og for å påvirke politikk, er like gammelt som sivilisasjonen selv. 

Nyere massemedier som tv og internett har ytterligere forsterket terrorismens effekt og evne til å påvirke opinion og politikere.

Valg av våpen er også avhengig av tilgjengelig teknologi. Terrorister tar i bruk teknologi som er åpen, lett tilgjengelig, billig og brukervennlig, og lærer av hverandre. 

Det viktigste svaret er at terrorisme er en politisk strategi: et virkemiddel som en gruppe tar i bruk for å oppnå et gitt mål. 

I tillegg har terrorgrupper det til felles med andre organisasjoner at organisasjonens overlevelse i seg selv etter hvert blir et viktig mål. Å vise handlekraft for å mobilisere støttespillere, oppmuntre medlemmer og skaffe nye rekrutter er derfor i mange tilfeller delmål ved terroraksjoner. 

På samfunnsnivå har en del forskere fremmet strukturelle forklaringer på terrorisme, knyttet til fattigdom, etnisitet eller religion. Her er det et viktig skille mellom underliggende faktorer som gjør terrorisme mer sannsynlig, for eksempel undertrykkelse, diskriminering, udemokratiske regimer, og brudd på menneskerettighetene, og utløsende faktorer som har direkte effekt, først og fremst politiske hendelser.

Undertegnede har vært utsatt for lavintensitet-terror helt siden barndommen. Som en nasjonalistisk og konservativ anlagt person har utviklingen i det norske samfunnet vært skadelig, smertefull og undertrykkende på både kropp og sjel. Og jeg er ikke alene. Hundretusenvis av nordmenn føler det samme.

Mine ønsker om å dele mine følelser og opplevelser har i det store og hele blitt møtt med fordømmelse, avvisning, og psykisk og fysisk vold. Sensur og utestengelse. Helt fra barnehagen, via barneskolen og til i dag. Det å være en nasjonalist i Norge har vært nærmest umulig om man ønsker å ha et større sosialt nettverk, karriere eller åpne dører til alle samfunnets funksjoner. Meningskorridoren er like trang som den er utilgivelig. Brennmerking er regelen heller enn unntaket.

Rundt meg i det norske samfunnet har jeg sett tragiske skjebner og død som følge av den globalistiske og grenseløse politikken som har ført siden 1970-tallet. Det har vært mer som sakte drypp og langsom tortur, enn en enkelt sjokkerende opplevelse. Selv om de også eksisterer etter å ha blitt utsatt for grov vold, personran og drapstrusler. «En del av det å bo i et globalt samfunn», sier venstresiden og hever på skuldrene. Mitt Utøya har vart i over 40 år. Jeg er en overlever av Arbeiderpartiets mangeårige terror mot det norske folk. Med sine støttespillere i massemedia, akademia og fagforeningene. Hadde jeg levd i et kommunistisk diktatur ville jeg endt mine dager i en mørk og møkkete kjeller med en kule i hodet som dissident. Istedenfor blir man isolert, utstøtt og personforfulgt av mobben – det gode hatet. Velg din gift.

På nettet sirkulerer det lister med nærmere 100 nordmenn som har blitt drept som følge av den raskt endrede demografien, en konsekvens av Arbeiderpartiets politikk med åpne grenser. Det reelle tallet er i det høye tusentall, hvis man utvider parametrene for hva som kan inkluderes. Gateran, blind vold, religiøs vold, rasistisk vold, voldtekter. Og deretter selvmord, overdoser, depresjon, sykdom, selvskading, rusmisbruk, lavere fødselstall, aborter, seksuelle sykdommer og skilsmisser. Alle disse faktorene påvirkes av en dramatisk demografisk endring i samfunnet, der urbefolkningen blir en etnisk, kulturell og religiøs minoritet i sitt eget land og nærområde.

La oss igjen ta en titt på definisjonen av folkemord.

Fra Wikipedia:

Folkemord defineres i FNs konvensjon av 9. desember 1948 om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord (folkemordkonvensjonen) som

«en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:

å drepe medlemmer av gruppen;
å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;
bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;
med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.»

Disse ofrene er høyst reelle. De er våre naboer, våre skolekamerater, våre arbeidskolleger og vår familie. Og våre barn. Det har vært begravelser og sørgende mennesker. Tap av liv og kjærlighet. Men de får ingen oppmerksomhet eller minnesmerker. De får ingen tårevåte kronikker fra våre redaktører og kommentatorer i riksavisene som nå fyller spaltene på tiårsdagen for Utøya-terroren.

Dette fordi deres død og skjebner blir satt i kolonnen for utilsiktede ofre av mangelen på en bedre betegnelse. En konsekvens av det multikulturelle samfunnet. Disse ofrene er ikke politisk korrekte å snakke om fordi de knuser illusjonen om den perfekte grenseløse og globalistiske utopien som visstnok venter oss. En kommunisme 2.0 etter at Sovjetunionen og sosialismen mistet sin glans og attraktivitet. 100 millioner døde mennesker måtte bøte med livet før man gikk i tenkeboksen. Nå måtte man ha et nytt prosjekt. Hvis du synes dette er for langt å strekke strikken så tenk på at man på Utøya hadde plakater av massemorderen og rasisten Che Guevara, samt hadde stedsnavn på øya som «Bolsjevika».

Man skal ikke snakke stygt om de døde er generelt en god leveregel, men når man totalt ignorerer dem fordi de ikke passer den rådende politiske ideologien, så er ikke det noe bedre. Ikke nok med det, man spottes og angripes av venstresiden om man nevner dem.

Det er faktisk ganske bedritent.

Så når våre venstreorienterte massemedier og politiske elite i disse dager markerer tiårsdagen for Utøya-terroren, skjenk en liten tanke til de betydelig flere ofrene for Arbeiderpartiet og AUFs politikk de siste 50 årene.

De fortjener det.

Tags: 22. juliArbeiderpartietinnvandringmassemediaNorgeterrorUtøya
Del204Tweet127Del25

Unsubscribe
Henrik Arnesen

Henrik Arnesen

Journalist, ektemann og pappa. Nasjonalkonservativ og glad i landet mitt. Grønland barnehage og Lakkegata skole. Vekter i Oslo sentrum. Nå selvstendig næringsdrivende. Kontakt meg via e-post.

  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
Lykten

Copyright © 2020 LyktenNo.

  • Tips oss
  • Støtt oss
  • Send inn innlegget ditt
  • Kontakt oss
  • Om oss

Ingen resultat
Vis alle resultater
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast

Copyright © 2020 LyktenNo.