Av Dag Myhre
Noen mennesker er konservative, andre er progressive.
Dette er legninger mer enn ideologier.
De konservative ser bevaring av verdier og tradisjoner som viktig.
Det gir trygghet og forutsigbarhet og historien kan jo fortelle om hva som kan skje dersom den bestående orden og struktur i et samfunn bryter ned.
Revolusjoner er blodige og millioner av mennesker kan bli drept eller kastet ut i fattigdom. Den franske revolusjonen utryddet en hel stand (sosial gruppe) og gikk fra kongemakt til keisermakt, og ufattelige lidelser og død. Den russiske revolusjon kostet 66 millioner døde, den kinesiske muligens 100 millioner døde og utallige andre eksempler.
Lærdommer bør være:
1. Det finnes intet idealsamfunn der fremme som vil gjøre alle lykkelige.
2. Kampen mot et idealistisk mål der målet helliger middelet, er selve oppskriften på katastrofen.
3. I et fritt demokratisk samfunn må det være grenser for hva samfunnet kan gjøre for deg. Du må være din egen «Lykkes smed».
4. Rettferdighet i betydning likhet i lønn eller kjøpekraft, må balanseres med rettferdighet i betydning innsats og arbeidsomhet. Ingen skal snylte på andre og få en fribillett til velstand.
5. Det vil alltid være tilfeldigheter, flaks og uflaks og som gjør noen rike, noen på den andre enden av skalaen, men stort sett er det en sammenheng mellom innsats og resultater.
6. Et samfunn som idealiserer taperne vil få en stadig større gruppe til å innta rollen som et offer, som fortjener samfunnets sympati og hjelp. Hva ville skje på idrettsbanen om vi først og fremst heiet på sistemann og buet på vinneren?
«Troen på at det bare er å drepe alle med rikdom og privilegier for så å dele byttet mellom de fattige, har aldri noensinne virket.» – Dag Myhre, samfunnsdebattant
I tidligere tider hadde vi feudalsamfunn der maktstrukturen var fastlåst ovenfra og ned. Konge, adel, øvrighet etc. En opprører mot dette var Robin Hood som sosialistene liker å si tok fra de rike og ga til de fattige. En tvilsom konklusjon. De rike på den tid var konge, adel, prest og sheriff og andre embedsmenn. De fattige var bønder eller arbeidere. Han tok fra staten og gav til privatpersoner. Akkurat det motsatte av sosialisme.
Demokratiet skal fjerne offentlige privilegier, ikke individuelle muligheter, for er du født i en rik, velutdannet familie og får en god oppdragelse, har du selvsagt bedre sjanser til å lykkes. Er du født uten midler blir det vanskeligere.
Men mulighetene er der i mye større grad enn i noen tidligere samfunn. Det er nok av tilfeller der individer fra enkle kår slår seg opp til posisjoner og rikdom og det motsatte, rike og bortskjemte barn som skusler bort formue og sosial posisjon.
I tidligere tider, middelalder eller før demokratiet, var dette nærmest umulig.
Var far din murer, ble du murer.
I laugsvesenets tid kunne du ikke komme inn i et håndverk hvis ikke din far var der fra før. Tillatelse til å bli murer eller snekker var avhengig av laugets goodwill.
Privilegier har lite med penger å gjøre. Har du penger, er du rik, men du har ingen privilegier. Privilegier er politiske rettigheter som du har, eller er født med, slik som adelen i eldre tider.
Vi tror at alle vil leve i frihet, i et fritt samfunn, men er det sant?
Næringsfrihet lønner den driftige som vil gjøre en innsats og ta en utfordring men det vil uvegerlig skape ulikheter.
Det kan virke som om samfunnet er omtrent delt på to der en halvpart er glad for friheten til å skape sine egne verdier, mens den andre halvparten ikke liker den konkurransen som det resulterer i, enten fordi de ikke vil gjøre den innsatsen som skal til, eller fordi de har akademiske interesser som ikke kaster så mye av seg.
Kan det være en forklaring på hvorfor så mange intellektuelle på universitetene er sosialister? De føler seg hevet over andre i sin aldersgruppe intellektuelt og intelligensmessig, andre som valgte et håndverk eller forretningslivet og endte opp med å tjene mye mer enn de.
En irritasjon over at de, som var så flinke på skolen, ikke dominerer samfunnet og har de høyeste lønninger. At andre egenskaper enn skoleflinkhet resulterte i bedre suksess i det private næringslivet.
At anlegg for forretningsdrift, personlig sjarm og lederegenskaper blir høyere verdsatt i samfunnet enn humanistiske fag og teoretiske sosialantropologiske kunnskaper og teorier? Det er ikke da så merkelig at en slik underliggende irritasjon lett oppmuntrer til å konstruere samfunnsmodeller etter et annet prinsipp enn markedet, der politisk kontroll og omfordeling av verdier fra de som ble rike i et fritt næringsliv til de selv, som sitter i elfenbens tårnet på universitetet som professorer og amanuenser i forskjellige humanistiske fag.
Men det er det som er sosialisme. Aldri arbeiderklassens våpen, de ble bare indoktrinert til de intellektuelles nyttige idioter, for å gjøre oppgjør og revolusjon som de intellektuelle skulle lede.
Det var arbeiderklassen den gangen, men i dag er det de som føler seg utnyttet og underpriveligert eller som i USA nå, de med mørk hud.
Dette Black Lives Matter er ikke ledet av svarte, men av hvite marxister som er trent i marxistiske studiegrupper sannsynligvis over hele landet. Den svarte lynsjemobben er de nyttige idiotene som lever ut sine voldelige tendenser og raseri fordi de ble samfunnets tapere. Ikke fordi de hadde mørk hud, men fordi de aldri forsøkte å bli anstendige moralske borgere som respekterte loven og spillereglene i samfunnet.
Men dette har vi sett før. Bolsjevikene til Lenin var bare en liten del av befolkningen i Russland, men klarte, med marxistisk ideologi og argumentasjon å ta over samfunnet da Tsaren ble styrtet.
Troen på at det bare er å drepe alle med rikdom og privilegier for så å dele byttet mellom de fattige, har aldri noensinne virket.
Lenin og hans bolsjeviker kunne med få mann gå rett forbi vaktene utenfor kringkasting og regjeringsbygning og ta over uten kamp fordi den politiske ledelsen hadde mistet den moralske autoriteten til å gi klare ordre til politi og soldater. De var lammet. Akkurat det samme ser du i USA i dag. Demokratisk styrte stater og byer gir ikke lenger klare ordre til ordensmakten om å stoppe demonstrasjonene og vil redusere politistyrkene i en situasjon der mobben raserer butikker og borgere blir drept.
Da en kvinne ringte 911 og skrek om hjelp fordi bilen hun kjørte ble angrepet av mobben og hun hadde et lite barn i baksetet, ble det svart med: «Ring borgermesteren du, ikke oss». Politiet kjører gjennom gater der opprøret er i full gang, raketter og skudd høres, alle biler og butikker blir angrepet, folk og barn blir skutt og drept, og de gjør ingen ting.
Da er samfunnet på vei mot væpnet revolusjon og konsekvensene kan bli katastrofale som de alltid har blitt under alle tidligere historiske revolusjoner.
Tar MSM i Norge dette opp? Nei, avisene er fulle av agurknyheter og våger ikke en analyse av hva som kan skje med sivilisasjonen, ikke bare i USA, men også her i Europa og Norge. Det er nok fordi de alle sympatiserer så mye med venstresiden og hater Donald Trump så mye at alle prinsipper om lov og orden og et samfunn etter demokratiske verdier blir underordnet.
Dette kan fort spre seg til oss, det er bare en trigger episode som skal til.
Våre politikere har allerede signalisert at de har sympati for BLM og at de ikke vil bruke ordensmakten for å stoppe mobben.
Dersom viljen til å bruke makt hos våre ledere svikter, kan alt skje og historien viser oss at det er de mest hensynsløse og brutale som vil ta over.
Går de i USA samme skjebne som ble Russland til del, 50 år i barbariet, i møte?
