Politiet og PST iverksetter hvert eneste år overvåkning og avlytting av et hundretall norske borgere. Ifølge loven skal disse tilfellene innrapporteres til Riksadvokatembetet, noe som gjør at det kan føres statistikker.
Statens sivilrettsforvaltning omfatter et eget kontrollutvalg for denne type overvåkning. Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) publiserer årlige rapporter om overvåkning og avlytting av norske borgere.
Ifølge norsk lov skal en domstol fatte vedtak på at politiet eller PST kan drive overvåkning, avlytting eller dataavlesning av norske borgere.
Dette gjøres i tingrettene, i hemmelige rettsmøter.
De eneste som er kjent med disse hemmelige rettsforhandlingene er politiet, påtalemyndigheten, dommeren og en advokat som blir oppnevnt for å representere personen(e) som myndighetene ønsker å overvåke.
I de fleste sakene iverksetter politiet overvåkning, og konfronterer domstolen med forholdet senere.
Kommunikasjonskontroll
Såkalt kommunikasjonskontroll innebærer telefonavlytting, overvåkning, gjennomgang av postsendinger og annet.
I rapporten for 2018 skriver KK-utvalget:
Riksadvokatens årsberetning viser at det i 2018 ble benyttet skjulte tvangsmidler i form av kommunikasjonskontroll (130 saker), romavlytting (12 saker) og dataavlesning (7 saker).
Når KK-utvalget forklarer disse tallene nærmere, kommer det frem at flere hundre nordmenn har vært avlyttet og overvåket i 2018.
[table id=1 /]
KK-utvalget skriver:
Såkalt hurtigkobling, som er kontroll etter ordre fra påtalemyndigheten, ble gjennomført overfor 223 kommunikasjonsanlegg. Tingretten avviste påtalemyndighetens begjæring om etterfølgende godkjenning i én sak.
Politiet gjennomfører også overvåkning utover det de har tillatelse til i de rettslige kjennelsene. Videre er ikke rettslige tillatelser noe som politiet velger å bry seg nevneverdig om heller.
KK-utvalget skriver videre:
Det har i tillegg blitt innrapportert et lite antall saker hvor innhenting av trafikkdata ikke var omfattet av den opprinnelige kjennelsen, og hvor tingrett og lagmannsrett ikke ga etterfølgende godkjenning på bakgrunn av vesentlig overskredet tidsfrist for å fremsette slik begjæring.
Kort forklart er det fritt frem for politiet og PST å ta seg til rette. Domstolene godkjenner i de aller fleste tilfellene overvåkningen og avlyttingen etterpå. Selv når det blir begått handlinger som overskrider de rettslige godkjenningene, får det ingen konsekvenser for de involverte parter.
KK-utvalget opplyser også at i to av sakene ble kommunikasjonskontroll iverksatt med hjemmel i nødrett, jfr. strl. § 17.
Videre opplyser KK-utvalget at tingretten helt eller delvis avslo påtalemyndighetens begjæring om kommunikasjonskontroll i fire saker. I én av sakene ble tillatelse gitt av lagmannsretten etter anke.
Den såkalte forsvareren som i hemmelighet blir oppnevnt for personer som skal overvåkes og avlyttes, er i praktisk forstand fullstendig handlingslammet.
KK-utvalget skriver:
Oppnevnt advokat, jf strpl. § 100a, har i tre saker anket tingrettens tillatelse til kommunikasjonskontroll. Ingen av ankene førte frem.
Staten har med andre ord carte blanche til å gjøre akkurat som de vil overfor norske borgere. Juridiske rettigheter blir ikke verken håndhevet eller respektert.
Romavlytting og dataavlesning
Blant annet fører KK-utvalget statistikk over såkalt romavlytting. Altså avlytting av husrom, biler og lokaler.
[table id=2 /]
I sakene om romavlytting skal politiet rapportere om nytteverdien av tiltaket de bruker. Men dette er noe politiet bare har gjort i halvparten av sakene for 2018.
KK-utvalget skriver:
Politiet har rapportert om nytteverdi av romavlyttingen, eventuelt sammen med annen etterforskning, i ca. halvparten av sakene.
Det føres også statistikk over saker hvor politiet og PST benytter såkalt dataavlesning. Noe som betyr at data fra folks internettoppkobling lagres og avleses.
[table id=3 /]
KK-utvalget kommenterer tallene for dataavlesning slik:
I 2018 ble det innrapportert syv saker hvor dataavlesning er blitt tatt i bruk eller har vært forsøkt tatt i bruk.
Det er rapportert om nytteverdi av dataavlesningen, men antallet saker er per nå for lavt til å kunne konkludere.
Samtlige tall i denne oversikten er hentet fra Riksadvokatens årsrapport for 2018. KKutvalget har som ambisjon å videreutvikle statistikken og rapporteringen.
Merk at dette tallmaterialet er basert på informasjon som faktisk har blitt avgitt til KK-utvalget. I hvilken grad slik overvåkning og innhenting av folks private datatrafikk foregår, uten at det blir rapportert inn, er ikke kjent. KK-utvalget skriver ingenting om antatte mørketall.
Skal kontrollere myndighetene
KK-utvalget består av sivile jurister, og andre, som skal kontrollere og vurdere myndighetenes bruk av overvåkning, avlytting og kommunikasjonskontroll.
I rapporten for 2018 skriver KK-utvalget innledningsvis:
KK-utvalget gjennomgår samtlige saker om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning som er innberettet til Riksadvokat embetet. KK-utvalget kan etter kommunikasjonskontrollforskriften av eget tiltak ta opp ethvert forhold i tilknytning til politi og påtalemyndighetens bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning som det finner grunn til å behandle.
Med andre ord har KK-utvalget mandat til å føre statistikker og skrive rapporter. Basert på tallmateriale som i verste fall kan være ufullstendig.
Alvorlige saker
Ifølge KK-utvalget er det i hovedsak saker som omhandler alvorlig kriminalitet hvor overvåkning og avlytting blir brukt.
KK-utvalget skriver:
Kommunikasjonskontroll ble brukt i etterforskningen av blant [annet] narkotikakriminalitet, drap, drapsforsøk, drapsforbund, grov kroppsskade med dødsfølge/ grov kroppsskade, grov mishandling i nære relasjoner, brannstiftelser, grove ran, voldtekter, seksuell omgang med barn under 14/16 år, fremstilling av seksuelle overgrep mot barn mv, og menneskehandel.
Avlyttet 560 mobiltelefoner
I rapporten kommer det frem at 560 av de til sammen 586 kommunikasjonsanleggene som ble avlyttet i 2018 var mobiltelefoner. Kun 26 fasttelefoner ble avlyttet i 2018.
KK-utvalget skriver:
Av de 560 mobiltelefonene som var underlagt kommunikasjonskontroll i 2018 ble det for 500 foretatt avlytting og for 60 innhentet trafikkdata, lokaliseringsdata m.v.
I 29 av sakene ble det brukt såkalte falske basestasjoner, også kjent som IMSI-fangere.
KK-utvalget skriver:
I 29 saker ble det gitt tillatelse til bruk av GSMidentifiseringsutstyr (IMSIcatcher) for identifisering eller lokalisering av kommunikasjonsanlegg jf. strpl. § 216b annet ledd bokstav c.
Kan be om innsyn
Personer som mistenker at de kan ha vært underlagt kommunikasjonskontroll, avlyttet og lignende, kan i utgangspunktet be om innsyn i dette.
Men dette blir ikke nødvendigvis tatt til følge.
I hovedsak brukes såkalt unnlatt underretning i saker hvor infomasjonen kan skade etterforskningen av en annen sak (!).
KK-utvalget skriver:
Unnlatt underretning innebærer at den mistenkte i utgangspunktet aldri blir varslet om at vedkommende har vært underlagt skjulte tvangsmidler. Hvor vedkommende selv ber om underretning skal det likevel tas en ny vurdering av om underretning skal gis.
KK-utvalget har fått innrapportert 5 saker hvor det er gitt kjennelse om unnlatt underretning i 2018. I samtlige saker er tvangsmiddelet som er brukt kommunikasjonskontroll. Dette gjelder for 9 personer. Disse sakene omhandler i hovedsak narkotikakriminalitet.
Unnlatt underretning er begrunnet i vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken (3 saker). I en sak er det anført både hensynet til fremtidig oppklaring av saken og vesentlig skade for etterforskningen av annen sak. I en sak er det vist til «omstendighetene for øvrig» som grunnlag for unnlatt underretning.
5G gjør overvåkning lettere
I redegjørelsen for metoder som brukes, forklarer KK-utvalget at den raske utviklingen av teknologien gir politiet nye muligheter.
KK-utvalget skriver:
I årsrapporten for 2017 ble det vist til at den raske teknologiske utviklingen på området gjør at den faktiske gjennomføringen av kommunikasjonskontroll er i endring, på tross av at grunnprinsippene i lovgivningen har vært uendret i lang tid. Denne utviklingen har fortsatt i 2018, og antas å vedvare.
Innføringen av 5G i mobilnettene og tingenes internett gir politiet muligheter til å utvikle kommunikasjonskontrollen, samtidig som denne teknologien kan gi utfordringer fordi informasjonen som hentes inn vil være av en annen art enn før og formatert annerledes.
Når flere og flere enheter kobles til internett medfører dette en tilsvarende økning i mengden informasjon om den geografiske posisjonen til kommunikasjonsanlegget (lokasjonsdata). Når biler, klokker og klesplagg etter hvert får tilkobling via mobilnettet gjør dette at den enkelte borger blir mer sporbar.
Ikke så overraskende.
KK-utvalget stiller også spørsmål ved om gjeldende regelverk i straffeprosessloven § 216b, som blant annet gir politiet tilgang til såkalte lokasjonsdata, er tilpasset denne utviklingen.
For å lese tidligere års rapporter fra KK-utvalget, kan du gjøre det på nettsidene til Statens sivilrettsforvaltning.
