fbpx
  • Siste nytt
  • Populært

Kan vi stole på rettsstaten?

januar 10, 2019
(Illustrasjon: Norgesdemokratene.no)

Vold, ran og drap – til høsten kan du stoppe det

juni 1, 2025
(Illustrasjonsbilde / Pixabay)

Er NATO en forsvarsorganisasjon?

april 19, 2025
Skjermbilde fra Youtube. Anne Weider Aasen rynker på nesen. (Video lenger ned i saken).

Rynket på nesen, men ga konservativt bokforlag medhold (VIDEO)

februar 28, 2025
(Foto: Legatum Publishing)

Ytringsfrihet under press i bokbransjen

februar 27, 2025
(Illustrasjon)

Faktisk.no fratatt retten til faktasjekking

januar 14, 2025
Massepsykose (Illustrasjon/Grok/Lykten.no).

Massepsykose – hvordan kan nordmenn være så lette å lure?

januar 4, 2025

– Det går en grense for hvor mange kriser et folk skal tåle, sier Ugland Jacobsen i nyttårstalen til Norgesdemokratene

januar 1, 2025

Det å sette spørsmålstegn ved kvinners rett til abort gjør du ikke ustraffet i dagens politiske klima

desember 20, 2024
Grafikk: Rett på media

Joe Biden benådet sin sønn for titalls kriminelle handlinger – inkludert «laptopen fra helvete»

desember 2, 2024
Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, holder appell under en demonstrasjon for papirløse asylsøkere i 2011. (Foto: GAD / CC BY-SA 3.0)

Thomas Hylland Eriksen er død – en spiker i den norske kista

november 28, 2024
Frostatingloven fra Magnus Den Gode på midten av 1000 tallet

Rettsstaten og objektiv lovgivning

november 24, 2024
(Illustrasjonsbilde / Canva)

Sivilisasjonens evige utfordringer

november 9, 2024

LIVE! USA-valget 2024 – følg valgkvelden og natten her!

november 5, 2024
Foto: Brett Weinstein (Wikipedia user Nrbelex), CC BY-SA 2.0)

VALGET I USA: Frykter opptøyer hvis Trump vinner

november 5, 2024

Donald Trump på verdens største podcast – se intervjuet her!

oktober 26, 2024

Trump på verdens største podcast – NRK i panikkmodus

oktober 23, 2024
Tryggere i Irak enn Sverige, forteller en tidligere flyktning. (Foto: Skärholmen August 2014 /Arild Vågen /  Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International)

Sveriges forfall – Iraker flyttet tilbake til hjemlandet – «Mye tryggere enn i Sverige»

oktober 16, 2024
(Grafikk / Alternativ Media / Norgesdemokratene)

Fakkeltog for trygghet i Vikersunds gater arrangeres torsdag 5. september av lokale Norgesdemokrater

september 2, 2024
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
søndag, juli 13, 2025
Lykten
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
Ingen resultat
Vis alle resultater
Lykten
Ingen resultat
Vis alle resultater
Hjem Notiser

Kan vi stole på rettsstaten?

Johan Slåttavik Av Johan Slåttavik
januar 10, 2019
i Notiser
Reading Time: 4 mins read
312
Deling
Share on FacebookShare on Twitter

I en illegitim rettsstat, blir mennesker forskjellsbehandlet på bakgrunn av status, økonomi og personlige forhold. En stat som praktiserer slik forskjellsbehandling av mennesker, er en autoritær stat – ikke en rettsstat.

Norge er bare ett av de mange landene i verden som påberoper seg å være en rettsstat og et demokrati. Ingen av delene er helt sant.

Folk med dårlig økonomi i Norge har ikke den samme muligheten til å hevde sin rett, som det folk med bedre økonomi har. Fattige i Norge kan få tilbud om såkalt fri rettshjelp, men dette er svært begrenset.

Oppdatert: For å lese mer om hvem som kan få fri rettshjelp eller ikke, kan du gjøre dette på nettsidene til Statens sivilrettsforvaltning.

I mange tilfeller har folk så dårlig økonomi at de velger å prosedere på egen hånd i det norske rettssystemet. Noe som sjelden eller aldri fører noe konstruktivt med seg.

Tidligere har det vært eksempler på både sivile saker, og straffesaker(!), hvor den anklagede part har måttet stille uten advokat. Fordi det er for dyrt. Dette er fordi det offentlige ikke dekker utgiftene til forsvarer i promillesaker og inndragningssaker, samt i noen saker hvor det ikke er aktuelt å idømme tiltalte mer enn seks måneder fengsel.

Noe som kommer frem i straffeprosessloven §§ 96 og 99.

Kanskje Norge er en fungerende rettsstat for de øvre klassene i samfunnet. For folk som har råd til å betale advokater hva de koster. Men for vanlige folk, for menigmann, er dette en tilnærmet umulighet i enkelte tilfeller.

Likevel kaller vi Norge en rettsstat.

Elitenes arena

Rettspleien i Norge har blitt en arena for de rike, samt for de som er tiltalt i straffesaker og som får forsvarer dekket av det offentlige.

Dommere og advokater tjener seg søkkrike på å loppe vanlige folk for penger gjennom rettspleien. Bare det å oppbevare et testamente i tingretten, eller varsle en stevning, koster mange tusen kroner i såkalte rettsgebyr.

Noe som er en sterk indikator på at domstolene er for de heldige få. For dem som har tykk nok lommebok.

Les også: Loven er åpenbart ikke lik for alle

Jeg mener det er på tide å revurdere den strukturen som eksisterer i dagens rettssystem. Slik at det å kunne hevde sin rett for domstolene blir gratis for offentligheten. På den måten vil alle kunne hevde sin rett gjennom rettspleien, og man unngår at domstolene blir en tumleplass for de pengesterke.

Men dette ligger trolig veldig langt frem i tid.

Ingen norske partier har som del i sitt prinsipprogram å gjøre rettspleien i Norge mer tilgjengelig for folk flest. For arbeiderklassen og underklassen. Kanskje frykter partiene at de vil tape stemmer på slike forslag. Kanskje de pengesterke ikke ønsker å stemme på partier som vil legge til rette for at hvem som helst kan hevde sin rett i domstolene.

Hva vet vel jeg?

Men det jeg vet er at det åpenbart er på høy tid med omfattende endringer i rettsystemet i Norge. Slik at Norge på nytt kan titulere seg som en rettsstat. For det har vi ingen rett til å kalle oss i dag.

I alle tilfeller ikke i praktisk forstand.

Folks tillit til systemet

Nærmest daglig leser jeg om mennesker som har mistet all tillit til det norske systemet. Enten det dreier seg om rettspleien, politiet, barnevernet, helsevesenet, kommunal forvaltning, demokratiet eller annet.

Tilsynelatende virker det som om det bare blir flere og flere som mister denne tilliten til systemet. Enten på grunn av egne erfaringer, og påfølgende skuffelser, eller med at de blir vitne til hvordan andre opplever et møte med systemet.

Begge deler kan virke like avskrekkende.

Når folks tillit til systemet synker, så er det alltid en årsak til dette. Og den årsaken er som regel alltid å finne hos systemet selv. Hos den statsforvaltningen som har påtatt seg ansvaret for å ivareta rettigheter til befolkningen.

I tilfellet med Norge er feilen trolig at vi har et gammelt og lite hensiktsmessig lovverk. Selv etter at vi fikk «ny» straffelov fra 2005.

Forskjellene blant folk blir ikke mindre. Å ivareta rettighetene til arbeiderklassen og underklassen, bør derfor bli en prioritet både blant norske politikere og blant den øvrige statsforvaltingen.

Vi kan ikke ha det slik at vi får en overklasse som har en rekke rettigheter og muligheter som den vanlige mann i gata ikke har.

Noe som vi er på god vei til å ende opp med, dersom vi ikke endrer kursen.

Slik det er nå, kan ikke folk flest stole på at rettsstaten kan hjelpe dem å hevde sin rett.

Tags: advokaterarbeiderklassedommeredomstolfri rettshjelplov og rettoverklasseøkonomiRettspleienrettssakrettssystemet
Del125Tweet78Del16

Unsubscribe
Johan Slåttavik

Johan Slåttavik

Kommentator og journalist. Har bachelorgrad i journalistikk fra Høgskulen i Volda. Er nå masterstudent ved NTNU i Trondheim. Kontakt meg via e-post.

  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
Lykten

Copyright © 2020 LyktenNo.

  • Tips oss
  • Støtt oss
  • Send inn innlegget ditt
  • Kontakt oss
  • Om oss

Ingen resultat
Vis alle resultater
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast

Copyright © 2020 LyktenNo.