Antallet døde i det pågående ebolautbruddet i Kongo-Kinshasa har nå passert 2.000 og smitten sprer seg. Ifølge Leger uten grenser samarbeider ikke lokalbefolkningen i det hele tatt med den internasjonale innsatsen mot spredningen – men uttrykker fiendtlighet mot sykepleiere og leger, og utsetter dem for «målrettet vold».
Mer enn ett år etter at det siste ebolautbruddet begynte har man ennå ikke lykkes å stoppe epidemien. Istedenfor har sykdommen nylig begynt å spre seg videre til nye områder i Nord- og Sørkivu, og fortsetter å spre seg i provinsen Ituri.
Les også: Ebola kan ha kommet til Sverige
Smitteutviklingen i 2018 har fortsatt også i 2019.
«Til tross for at det finnes nye behandlinger og en eksperimentell vaksine, som alle har vist seg å være effektive, samarbeider lokalsamfunnene fremdeles ikke. «Tvertimot viser man fiendtlighet mot ebolainnsatsen», skriver Leger uten grenser i en pressemelding.
Hjelpeorganisasjonen konstaterer videre at arbeidt alvorlig saboteres av «faktisk vold mot personer som deltar i innsatsen».
Det kreves ifølge Leger uten grenser «en bedre kollektiv innsats for å forklare hva ebola er og støtte forebyggende tiltak for å kontrollere spredningen av viruset, men mange blant befolkningen har endog påpekt mangelen på helsetilbud for flere andre sykdommer».
Organisasjonen skylder imidlertid ikke skylden på volden på afrikanerne selv, men på de menneskene som jobber med den internasjonale innsatsen og som utsettes for volden. Helsepersonalet har nemlig «mislykkes med å bygge tillit innen lokalsamfunnet».
«Befolkningen kommer ikke til å akseptere ebolainnsatsen om menneskers grunnleggende behov av helsetjenester ignoreres», sier Tristan Le Lonquer, som er er akuttansvarlig for Leger uten grenser i Goma.
Kongo (Den demokratiske republikken Kongo) er en republikk i Sentral-Afrika med ca. 80 millioner innbyggere, en økning på nesten 20 millioner bare siden 2007. Levealderen i landet er kun 55 år og gjennomsnittsalderen er så lav som 16.4 år. Landets befolkning har en gjennomsnittlig IQ på 76 som i Norge klassifiseres som «et lavere nivå på mental retardasjon».
Kilde: Fria Tider
