Når norske toppolitikere og journalister begynner å ha seg med hverandre, så kommer det ekstra klart frem hvordan mennesket stammer fra apene. Det er på mange måter noe veldig uverdig over det hele.
Likevel blir disse begivenhetene fremstilt som noe dagligdags, romantisk og vakkert i de store mediene. Flotte bilder av dem sammen blir publisert – gjerne fulgt av luftige uttalelser om at de ikke ønsker å kommentere sine eskapader.
Kanskje er det forståelig at de ikke ønsker å kommentere. Tross alt er disse norske elitene på mange måter bare primater i en dyrehage. Hvor alles øyne er rettet mot akten deres.
Klønete kyssing. Dissende bryster. Svette panner. Lyden av luft som presses ut av kroppsåpninger for hvert støt. Kjønnsorganer i munner. Lyden av bleke, daskende lår. Kroppsvæsker som renner ut av ømme hull.
Menneskets seksualatferd er på alle måter en uapetittelig affære. Det er noe groteskt over det hele.
Når denne naturen blir forsøkt kamuflert og sminket bak fine bilder, luftige uttalelser og hintende artikler, så fremstår det hele som fullstendig latterlig.
Mennesket som primat
Jeg skal naturlig nok unngå å nevne navn i denne teksten. Det kan jo hende at jeg plutselig tråkker ut i en juridisk gråsone. Og det vil jo ingen. Men jeg tror at de aller fleste som følger med på hva som skjer i nyhetsbildet med et halvt øye, vet hva jeg sikter til.
Og det er all grunn til å være kritisk.
Tross alt er det snakk om profilerte maktmennesker som spiller en betydelig rolle i norsk offentlighet. Når disse oppfører seg som primater i brunst, så sier det seg selv at det på mange måter kan være uheldig. Ikke bare for hvordan folk ser på dem som personer, men også for hvordan folk ser på autoriteter og eliter i Norge.
Det er noe med at mennesker som er i privilegerte maktposisjoner har et visst ansvar for å opptre med en viss anstendighet. Et ansvar som vi vanlige dødelige ikke har. I det minste ikke på samme måte.
Når disse elitene og maktmenneskene oppfører seg som brunstige primater, så undergraver det nasjonens verdighet. Det blir noe litt Game of Thrones over det hele.
Med andre ord veldig, veldig uheldig.
Slike tilfeller vitner bare om at mennesket er en primat det også. Et dyr med drifter og instinkter. Og maktmennesker og eliter er ikke noe annerledes.
