Av alle retrospill jeg har spilt så må Pop’n TwinBee være noe av det sprøeste, og beste, jeg har vært borti.
Spillet Pop’n TwinBee ble utgitt av Konami våren 1993, til Super Famicom-konsollen. Det ble også utgitt i PAL-versjon i Europa, men ikke i USA. Spillet er det sjette spillet i TwinBee-serien.
Spillet er en såkalt cute ’em up. En underkategori av shoot ’em up-spill, hvor ting som farger og figurer er søte og snille. I tillegg har spillet søte stemmer i bakgrunnen som forteller at du har fått en power-up eller lignende.
Til tross for lyse pastellfarger, søte fiender og søte små helter, har spillet en enormt god spillbarhet til å være en vertikal scooter.
Kontrollen er tight, progresjonen i spillet er gjennomtenkt, og spillet er svært avhengighetsskapende.
En karakteristikk ved spillet er bjellene som dukker opp på skjermen når du spiller. Når du skyter på bjellene skifter de farge, og de ulike fargene representerer ulike bonuser. Som ekstra poeng eller power-ups.
Spillet er veldig typisk japansk. Det oser Japan og animé av det. Likevel er spillet et av mine favoritter. Jeg kan forsvinne flere timer i det. Et bra retrospill.
