Russland og Syria har nå samtaler med Libanon og Tyrkia slik at syriske flyktninger skal kunne reise hjem til Syria.
Tyrkia er det landet som har tatt imot aller flest, med 3 millioner syrere.
– Meget fremgangsrike samtaler pågår nå med Jordan og jeg tror vi kommer til å se resultat på kort sikt. Lignende samtaler pågår med Tyrkia, sier Russlands utenriksminister Sergey Lavrov.
Store mengder syrere har tilogmed tatt seg inn i EU, men derfra virker interessen om å sende dem tilbake å være laber.
Ifølge Lavrov burde EU være like interessente av å se de syriske flyktningene returnere, iallefall om EU hadde sine innbyggeres beste interesse som mål, sier han.
Fra Libanon har allerede tusenvis av personer reist tilbake og det syriske militærpolitiet hjelper dem nå med å etablere seg på nytt i hjemlandet.
Men fra FNs side er interessen i å hjelpe liten. Bare UNHCR skal ha vist interesse. Ifølge Lavrov kan det være slik at FN styres av Vestens uvilje mot å hjelpe den syriske regjeringen. De såkalte rebellene i Syria, som har forsøkt å styrte landets president Bashar al- Assad, har vært støttet av vestlige nasjoner. Blant annet har de «Hvite hjelmene», som av Russland og Syria har blitt klassifiserte som terrorister, fått millioner i finansiering fra EU-land. Da de hvite hjelmene ble truet med pågripelse av det syriske militæret, evakuerte USA og Canada, med bistand av Israel, dem ut av området. Hittils har ingen FN-ansatte dukket opp i regimekontrollerte områder for å hjelpe til med hjemkomsten til de syriske flyktningene, ifølge Russland.
40.000 syrere i Norge
I Norge bor det mellom 30.000 og 40.000 syrere og de er nå den syvende største folkegruppen i landet på kort tid. Det absolutte flertallet har kommet hit som følge av konflikten i hjemlandet. Over 70 prosent av de som har skolegang har kun grunnskole og de stiller således svært lavt kvalifiserte til å integrere seg på det norske arbeidsmarkedet. De er dessuten muslimer, som er en religiøs gruppe som i stor grad ikke integrerer seg i det norske samfunnet kulturelt eller humanistisk og dermed skaper en samfunnslig kløft mellom etniske nordmenn og dem selv. Når vi vet at det koster staten mellom 4.1 millioner og helt opp til 9 millioner for en ikke-vestlig innvandrer, så vil disse 40.000 syrerne potensielt koste mellom 164 milliarder kroner på det laveste alternativet og helt opp til 360 mililarder kroner for det høyeste. Det er en svært høy prislapp for den norske skattebetaleren som allerede betaler en betydelig del av inntekt og forbruk til staten i skatter og avgifter.
Det vil nå som det er fred i hjemlandet være i Norges og norske skattebetaleres interesse at disse 40.000 syrerne får hjelp til å returnere til Syria hvor de kan bygge opp sitt land igjen. Landet trenger sårt mennesker som har ressurser og kan bistå i stable landets økonomi og infrastruktur på beina igjen.
Hvis Norge gir hver syrer 250.000 kroner i støtte ved hjemreise, så vil dette koste 10 milliarder kroner – en betydelig mindre engangsutgift enn det vil koste å ha dem her i all fremtid med en prislapp på flere hundretalls milliarder kroner.
Det er på tide å tenke med hodet og ikke bare hjertet.
