I brevet oppgir nettgiganten Google at Biden-regimet presset Google – uten grunnlag – til å ta ned innhold som ikke var i strid med Youtubes egne regler, og at det presset var uakseptabelt og feil.
Google skriver videre at offentlig debatt ikke skal komme inn under henvisninger til «autoriteter», at man ikke kommer til å bruke tredjeparts «faktasjekkere» (som Faktisk.no) lenger, samt advarer mot at nye europeiske sensurlover nå rettes mot amerikanske selskaper og truer ytringsfriheten.
Under de årene Joe Biden var president økte den politiske sensuren kraftig på sosiale medier, og det har kommet ut at Joe Biden og hans administrasjon hadde direktelinje inn til selskaper som Facebook og Twitter, hvor de dikterte mer eller mindre hva som skulle slettes, eller hvem som skulle miste sine profiler og kontoer. Etter at milliardæren og Space X-eieren Elon Musk kjøpte Twitter (Nå X) i oktober 2022, og Donald Trump igjen er tilbake i Det hvite hus, har Silicon Valley-selskapene begynt å lette reelt på trykket. De har nå også støtte av Trump-administrasjonen i sin kamp mot EUs såkalte DSA-lov.
Les også: Twitter og Facebook sensurerte avsløring om Joe Biden
Om DSA (Digital Service Act) fra Regjeringen.no:
Vil få tilbake kontoene sine
Google sier også at alle som tidligere er utestengt for «politiske meningsforbrytelser» skal tilbys å komme tilbake til plattformen, og henviser til den pågående kongressgranskningen og tidligere påbud fra myndighetene om å få innsyn i hvordan sensuren ble praktisert.
Ifølge justiskomiteens formann Jim Jordan, er selskapets beskjed om opphevelse av sensuren og utestengelsene av brukerne et resultat av mange år med etterforskning og formell innkalling av Google og deres ledere, med til krav om innsyn i dokumenter og utspørring av medienes sjefer. Blant annet Facebooks Mark Zuckerberg og Twitters tidligere sjef, Jack Dorsey, måtte svare for seg foran kongressen om en svært omfattende og grov sensur av blant annet konservative og kristne kontoer allerede tilbake i 2018.
Les også: Facebook innrømmer i retten at «faktasjekkene» kun er et synspunkt
Kilde: Fria Tider
