Muslim- og sigøyner-gjenger kjemper om makta i europeiske storbyer

For de kriminelle innvandrergjengene i Europa kan det å drive narkotikakarteller, hallikvirksomhet og eie lovlige butikker være verdt hundrevis av millioner. Å ha kontroll over territorier er nøkkelen for at forretningsmodellen deres skal fungere. I tillegg til å krige mot hverandre, på tvers av etniske grenser, så kriger de også internt, da mektige familier kjemper om makten over de ulike gruppene, skriver Breitbart.com

Det tyske magasinet RP Online har rapportert fra sykehuset i Düsseldorf den sist uken. Politiet har nærmest gjort om sykehuset til et fort for å hindre alvorlige opptøyer. Et antall skadde fra den samme familien har blitt lagt inn på sykehuset etter masseslagsmål og politiet frykter at andre fra den samme familien skal beleire sykehuset for å «fullføre jobben».

MAKT. Arabiske og tyrkiske gjenger er øverst i hierarkiet og sigøynerbander må ofte betale beskyttelsespenger når de driver prostitusjonsringene sine.

Ulike rapporter indikerer at mye av stridighetene internt i sigøynergjengene er over eierskap av kvinner, mens de arabiske gjengene er mer profittbaserte. Selv i de områdene hvor sigøynere har tatt kontroller over prostitusjonsmiljøene, er de fortsatt tvunget til å betale beskyttelsespenger til muslimene som styrer byen, skriver Berliner Kurier.

Fokus.de skriver om et ofte tilbakevendene tema i forbindelse med disse gjengene: De er hensynsløse, voldelige og opererer helt uavhengig av nasjonale lover. De styrer hele nabolag i de største tyske byene og de arabiske og tyrkiske gjengene driver sine egne parallelle rettsystemer, hvor straffen for forræderi er døden.

ARABERGJENGER. Gjengene operer med sine egne lover og lever i egne parallellsamfunn utenfor det nasjonale lovverket.

For muslimske kremmere, som selv ikke er endel av gjengene, kan det å drive en butikk på feil side av gata bety enorm gjeld i beskyttelsespenger til de arabiske gjengene.

Manglende betaling straffes med døden.

Likeledes risikerer alle som «forråder sitt eget folk til tyskerne» sitt eget liv, skrev den kjente dommeren Kirsten Heisig før hennes mystiske død i 2010.

Bare dager etter at hun hadde sendt inn et manuskript på sin siste bok til forlaget, hvor hun advarte mot at Tyskland kunne tape kampen mot de kriminelle gjengene hvis det ikke ble innført alvorlige reformer og en mye tøffere linje overfor gjengene, ble hun funnet hengt i skogen. Dommer Heisigs død ble dysset ned før påtalemyndigheten raskt konkluderte med at det var selvmord.

MYSTISK DØD. Dommeren Kirsten Heisig ble funnet hengt etter at hun krevde sterkere tiltak mot de kriminelle innvandrergjengene.

På de fem årene som har gått siden Heisigs død har situasjonen kommet fullstendig ut av kontroll. De kriminelle gjengene har fått kraftig med forsterkninger etter at strømmen av flyktninger og asylsøkere har økt kraftig i Tyskland.

Politiet i Berlin estimerer at det finnes 30 kriminelle muslimske familieklaner i byen alene. Hver av klanene har opptil 500 medlemmer og ti prosent av alle medlemmene er involvert i alvorlig kriminalitet til enhver tid. Disse gjengene dominerer det kriminelle landskapet: En tysk Senats-rapport fant at mellom 2011 og 2014 var det overveldende flertallet av mistenkte i alvorlig gjengkriminalitet av arabisk opprinnelse.

Disse konfliktene er heller ikke uten ofre utenfor de muslimske miljøene. Bare i forrige måned ble en 62 år gammel tysk mann skutt, da han havnet mitt i en skuddveksling mellom rivaliserende muslimske familier. Mannen ble kjørt til sykehus med kritiske skader etter at han ble truffet av en kule mens han var ute og syklet.

Tysk politi sier at det er svært vanskelig å knekke gjengene siden det nasjonale politisystemet ikke er bygget for å håndtere problemet. Når enkeltpersoner blir arrestert for kriminalitet så blir ikke deres familiestruktur registrert. Derfor blir det vanskelig for politiet å bygge opp et bilde av hvem som er knyttet til hvem og hvordan gjengene opererer.

Politiet og påtalemyndigheten roper nå fortvilet etter et verktøy for å bekjempe klanene. Et forslag som har kommet på bordet er å lære av italienske myndigheters bekjempelse av mafiaen. Hvor mistenkte må kunne bevise at store pengesummer og verdier er ervervet gjennom lovlig virksomhet.