fbpx
  • Siste nytt
  • Populært
(Foto: Wikswat / Indymedia).

Venstreaktivister vandaliserte minnesmerke for ofrene i Dresden

februar 1, 2022
(Illustrasjon: Norgesdemokratene.no)

Vold, ran og drap – til høsten kan du stoppe det

juni 1, 2025
(Illustrasjonsbilde / Pixabay)

Er NATO en forsvarsorganisasjon?

april 19, 2025
Skjermbilde fra Youtube. Anne Weider Aasen rynker på nesen. (Video lenger ned i saken).

Rynket på nesen, men ga konservativt bokforlag medhold (VIDEO)

februar 28, 2025
(Foto: Legatum Publishing)

Ytringsfrihet under press i bokbransjen

februar 27, 2025
(Illustrasjon)

Faktisk.no fratatt retten til faktasjekking

januar 14, 2025
Massepsykose (Illustrasjon/Grok/Lykten.no).

Massepsykose – hvordan kan nordmenn være så lette å lure?

januar 4, 2025

– Det går en grense for hvor mange kriser et folk skal tåle, sier Ugland Jacobsen i nyttårstalen til Norgesdemokratene

januar 1, 2025

Det å sette spørsmålstegn ved kvinners rett til abort gjør du ikke ustraffet i dagens politiske klima

desember 20, 2024
Grafikk: Rett på media

Joe Biden benådet sin sønn for titalls kriminelle handlinger – inkludert «laptopen fra helvete»

desember 2, 2024
Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, holder appell under en demonstrasjon for papirløse asylsøkere i 2011. (Foto: GAD / CC BY-SA 3.0)

Thomas Hylland Eriksen er død – en spiker i den norske kista

november 28, 2024
Frostatingloven fra Magnus Den Gode på midten av 1000 tallet

Rettsstaten og objektiv lovgivning

november 24, 2024
(Illustrasjonsbilde / Canva)

Sivilisasjonens evige utfordringer

november 9, 2024

LIVE! USA-valget 2024 – følg valgkvelden og natten her!

november 5, 2024
Foto: Brett Weinstein (Wikipedia user Nrbelex), CC BY-SA 2.0)

VALGET I USA: Frykter opptøyer hvis Trump vinner

november 5, 2024

Donald Trump på verdens største podcast – se intervjuet her!

oktober 26, 2024

Trump på verdens største podcast – NRK i panikkmodus

oktober 23, 2024
Tryggere i Irak enn Sverige, forteller en tidligere flyktning. (Foto: Skärholmen August 2014 /Arild Vågen /  Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International)

Sveriges forfall – Iraker flyttet tilbake til hjemlandet – «Mye tryggere enn i Sverige»

oktober 16, 2024
(Grafikk / Alternativ Media / Norgesdemokratene)

Fakkeltog for trygghet i Vikersunds gater arrangeres torsdag 5. september av lokale Norgesdemokrater

september 2, 2024
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
mandag, juni 16, 2025
Lykten
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
Ingen resultat
Vis alle resultater
Lykten
Ingen resultat
Vis alle resultater
Hjem Utenriks

Venstreaktivister vandaliserte minnesmerke for ofrene i Dresden

Tyske venstreekstremister har ødelagt et minnesmerke over de titusenvis av sivile ofrene som ble drept i de britisk-amerikanske terrorbombingene av byen Dresden i 1945.

Redaksjonen Av Redaksjonen
februar 1, 2022
i Utenriks
Reading Time: 3 mins read
(Foto: Wikswat / Indymedia).

(Foto: Wikswat / Indymedia).

389
Deling
Share on FacebookShare on Twitter

Det er avisen Junge Freiheit som skriver om hendelsen. Skulpturen «Sørgende jente i et hav av tårer», av den polske kunstneren Malgorzata Chodakowska, ble innviet i 2010 i forbindelse med 65-årsdagen av flyangrepet mot Dresden.

Kunstverket, som var verdsatt til over 600.000 kroner, ble donert av Helga Petzold, som overlevde terrorbombingene den 13. februar, 1945, som en niårig jente.

Den 1.4 meter høye skulpturen var montert på en svart granittblokk med en vannfylt fordypning. Vannet skulle representere et hav av tårer som et symbol for sorgen over de titusenvis (i følge noen prognoser over 100.000) sivile som bevisst ble drept i angrepet. Langt de fleste av de drepte var barn, kvinner, eldre og syke, samt flyktninger fra andre tyske byer.

Men i helgen gikk en gruppe venstreekstremister til angrep mot monumentet på bykirkegården Heidefriedhof i Dresden, og knakk skulpturen av granittblokken.

På den venstreekstreme nettportalen Indymedia meddeler aktivistene at de utførte hærverket for å fjerne et «historierevisjonistisk monument».

«Bombeangrepene var nødvendige for å beseire nazistene», skriver venstreekstremistene og understreker at de drepte sivile «ikke var ofre, men forbrytere».

Hærverket er bare det siste i en rekke venstreekstreme angrep mot minnesmerker for ofre for bombeangrepene i Dresden. Nesten hvert år finner angrep sted i januar og februar, rundt tiden for årsdagen av terrorbombingen.

En gren av den tyske venstreekstreme bevegelsen som kaller seg «antityskere» har ved en rekke tilfeller hyllet de britisk-amerikanske terrorbombingene av sivile tyskere. Antiryskerne avskyr det tyske folket og vil avskaffe Tyskland og alle andre nasjoner utenom Israel.

Fra Wikiepedia:

På slutten av andre verdenskrig gjennomgikk Dresden den største katastrofen i sin historie, en hendelse som ennå i dag vekker sterke følelser og er svært omstridt: Natten mellom den 13. og 14. februar 1945 bombet ca. 2 500 britiske og amerikanske bombefly byen med 650 000 sprengbomber og 200 000 brannbomber. Angrepene kom puljevis. 244 britiske Lancastere begynte det første angrepet klokken 22.15. Brannbombene startet straks en ildstorm. Klokken 01.30 kom den andre puljen. Denne var dobbelt så stor som den første. I dagene etter, 14. og 15. februar, ble byen bombet i ytterligere to omganger av 521 amerikanske Boeing B-17 Flying Fortress bombefly. De allierte flyene møtte ingen motstand over Dresden fordi byen manglet antiluftskyts.

De alliertes strategi baserte seg på tidligere erfaring fra brannbombing av Hamburg. Overfor Dresden la man opp til å gjenta effekten, bare i større skala. Brannbombene som traff Dresden antente straks ildstormer. Den høye temperaturen fra brannene sugde luft inn i flammene og startet en brennende pumpevirkning. Mennesker ble fanget i dragsuget og dratt inn i flammene, de som hadde søkt tilflukt i kjellere og bomberom døde av surstoffmangel.

Dresdens befolkning i perioden blir anslått til omtrent 630 000.[3] Det eksakte tallet på omkomne vil trolig aldri kunne slås sikkert fast, det finnes flere anslag. Det som gjør beregningen vanskelig er det store antallet flyktninger som befant seg i Dresden på dette tidspunktet. Disse hadde strømmet til byen fra tyske områder lenger øst i håp om å redde seg fra den røde hær som rykket stadig nærmere. Det var allment kjent i dette sene stadiet av krigen at Dresden ennå var blant de få tyske storbyer som var nærmest ubemerket av krigen; dens geografiske beliggenhet og militære betydning ble ansett som ubetydelig. Det var derfor en utbredt tro blant folk at Dresden ville bli spart.

Bombingen utslettet et område på 15 kvadratkilometer i den indre byen, deriblant 14 000 hjem, 72 skoler, 22 sykehus, 19 kirker, 5 teatre, 50 bank- og forsikringsbygninger, 31 forretninger, 31 storhoteller og 62 administrasjonsbygninger.

LES VIDERE PÅ KILDEN: Fria Tider
Tags: 2. verdenskrigBombeflyDresdenStatueterrorTysklandvenstreekstremister
Del156Tweet97Del19

Unsubscribe
Redaksjonen

Redaksjonen

  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
Lykten

Copyright © 2020 LyktenNo.

  • Tips oss
  • Støtt oss
  • Send inn innlegget ditt
  • Kontakt oss
  • Om oss

Ingen resultat
Vis alle resultater
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast

Copyright © 2020 LyktenNo.