Bør den norske velferdsstaten avvikles for å redde Norge?

Hvis norske myndigheter imorgen avviklet all sosialstøtte, velferdstilbud og fordelsbehandling for ikke-etniske nordmenn innen arbeidsliv, familie og utdanning – hvor mange av den såkalte ikke-vestlige innvandrerbefolkningen ville da blitt igjen i landet vårt på lang sikt? Før masseinnvandringen startet til Norge på 1970-tallet eksisterte ikke Nav slik vi kjenner det i dag. Man skal bare tilbake til dagens besteforeldres barndom for å finne et land uten barnetrygd, foreldrepermisjon, sykelønn, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Og da var altså Norge 99 prosent befolket av nordmenn. Men så fort våre velferdsordninger kom på plass, med garanti for alle uansett hvor i verden man kom fra, så ankom de første fremmed~~arbeiderne~~ på flyplassen på Fornebu. Og etter dem kom tusen nye. Og så tusen til. I dag utgjør de en majoritet i flere bydeler i hovedstaden vår. Tror du de kom for naturen vår? Kulturen vår? Religionsfriheten?

Nei, de kom fordi vi innførte folketrygden.

Ville du imorgen pakket koffertene, tatt med kone/mann og barn og reist til Pakistan for å leve resten av livet ditt der? La dine barn vokse opp i Karachi eller Lahore? I et land der kristendom i all praksis ikke er tillatt, hvor kvinner går i religiøst påtvungne klær, hvor menneskerettigheter er et fremmedord. Hvor klanskultur og koranen er samfunnets bærebjelker? Hvis det betydde at du kunne få et mer behagelig liv økonomisk? Hvor man kunne leve av det pakistanske velferdssamfunnet på alle områder i livet? Hvor man kunne sitte hjemme og se på NRK på satelitt-TV, mens man spiste norsk mat, snakket norsk og jobbet i bedrifter med kun vestlige, kristne mennesker? Kanskje aldri jobbe en dag i livet igjen i det hele tatt, men aldri gikk til sengs sulten eller uten tak over hodet?

Det er litt av et tankeeksperiment for en nordmann. Men det er altså det pakistanere og alle andre ikke-vestlige mennesker gjør i Norge. Ja, endel av dem jobber hardt. Ja, endel av dem forsøker å integrere seg i landet vårt. Men det vi snakker om her er altså fremtiden til landet vårt og vårt folk. Og det er viktigere enn å være verdens Mor Teresa.

Undertegnede er av den oppfattelse at vi kun har fremmedkulturelle- og religiøse i Norge på grunn av vårt økonomiske velferdstilbud. At det ville blitt stille som graven fra land i Afrika og Asia imorgen tidlig hvis kun etniske nordmenn eller mennesker med europeisk opphav med minst tre generasjoners bo- og arbeidstid i Norge hadde tilgang til sosial- og velferdstilbudene. Eller om vi reduserte velferden til kun de aller svakeste og syke i samfunnet. Det er mindre enn 50 år siden vi omtrent ikke hadde noen av dagens velferdstilbud, selv til nordmenn. Folk måtte i det det store og hele klare seg selv. De som ikke klarte seg måtte til fattighuset. Og det var forbundet med skam og sosiale utstøtelse. Men vi overlevde, lykkes og ble en suksesshistorie for resten av verden.

Hvis de fremmedkulturelle- og religiøse måtte klare seg selv på alle områder i samfunnet. Språk, utdanning, arbeide og økonomi. Stille på like vilkår. Konkurrere om de samme jobbene uten tiltak fra myndighetene. Ikke motta noen form for økonomisk støtte for verken bolig, arbeide eller familie. Hvis de ikke fikk noen økonomisk støtte til sine gudshus, forsamlinger eller sosiale aktiviteter fra norske myndigheter.

Hvis den offentlige skattekisten var helt stengt.

Undertegnede tror da at minst 80 prosent av dagens fremmedkulturelle- og religiøse ville forlatt Norge innen seks måneder til ett år. De ville flyttet til et annet land i Vesten som ennå ikke hadde avviklet velferdstilbudene til disse folkegruppene, eller tilbake til sine opprinnelsesland.

Hvis vi vil redde Norge – et land med en så liten befolkning at den ikke utgjør mer enn en middels stor by i et land i Afrika eller Asia – så må vi avvikle velferden slik vi kjenner den i dag. At kun de absolutt svakteste og sykeste får livsnødvendig hjelp. Ingen flere. Og vi må diskriminere positivt for nordmenn og ikke imot oss, slik vi gjør i dag.

Uten å avvikle velferdsstaten og folketrygden så vil Norge slik vi kjenner det være en fotnote i historiebøkene. Statistikk fra SSB forteller oss at nordmenn vil være en minoritet i Oslo innen 2040. I Norge innen 2060-2080. Er du som leser dette ung nok, så kan du faktisk oppleve å bli en minoritet i ditt eget land før du går i graven. Enten avvikler vi velferden slik vi kjenner den i dag eller så forsvinner den av seg selv i dette århundret som følge av befolkningsutskiftningen og kompetansetapet. Forskjellen er bare om det er nordmenn igjen i landet til å fremdeles kalle det Norge da det skjer. For la det være klinkende klart. Det VIL skje.

En avslutning på et land som bygget seg opp til et rikt og velfungerende samfunn på grunn av sitt folk, hardt arbeide og samhold. Men som lot sosialistene stå ved roret og dermed kjørte rett inn i det fremmedkulturelle- og religiøse isfjellet. Aldri for å oppstå igjen.

For en tragedie.

Relatert: