12. september, 1683, bør være en av de viktigste datoene i europeisk historie. Det burde være en dato der vi minnes om hvem vi er og prisen som våre forfedre har betalt for den arven vi sitter med i vår tid. Den 12. september var dagen da Wien ble reddet fra fiendens klør. Hva om Osmanerne hadde klart å erobre Wien? Kanskje Østerrike og deler av Europa bare hadde blitt et vedheng av Det osmanske riket i det følgende århundre, og ville ha lidd samme skjebne som «Europas syke mann» til slutt gjorde. Heldigvis ble historien annerledes.
Wien var på randen av kollaps etter en lang og utmattende beleiring. Forsvarerne av byen sultet og sto overfor fullstendig utslettelse. Innbyggere i Perchtoldsdorf, en annen østerriksk by, hadde tidligere under det osmanske felttoget alle blitt massakrert, selv om de hadde overgitt seg.
Mens forsvarerne av Wien kjempet sin desperate kamp mot sult, fortvilelse og nådeløse osmanske angrep, jobbet keiser Leopold I natt og dag sammen med pave Innocent XI for å sette sammen en koalisjonsstyrke mot de tyrkiske osmanerne. Paven og keiseren lyktes med å rekruttere den polske kongen Jan III Sobieski til deres sak. Han var allerede en kjent krigshelt på den tiden. Sammen med Jan III Sobieski dannet paven og keiseren en allianse de kalte Den hellige liga.
Den osmanske hæren var stor, rundt 150 000 soldater, og hadde en sterk befestet posisjon rundt Wien. Selv med allierte forsterkninger fra Den hellige liga var forsvarerne i undertall nesten en til to. Men Den hellige liga hadde et ess i ermet.
De vingede husarer
Etter at troppene fra Den hellige liga hadde kjempet mot den osmanske hæren i flere timer, stoppet alle plutselig opp i spenning, en enorm støvsky virvlet opp fra Kahlenberg på høyden over Wien.
Vinden bar lyden av 18 000 ryttere som satte nedover ut fra høyden. En buldrende lyd som et jordskjelv ristet bakken. Det største kavaleriangrepet i historien holdt på å finne sted. Infanteriet fra Den hellige liga jublet når de så rytterne komme og heiet de frem.
Jan III Sobieski ledet angrepet personlig i front, han red sammen med polske ryttere bevæpnet med tunge lanser, pistoler og sabler, de ærverdige Vingede husarene. Kampropet deres «Amor Patriae Nostra Lex» (Kjærlighet til fedrelandet er vår lov) fylte luften. Det massive kavaleriangrepet brøt lett gjennom forsvarslinjene til osmanerne, som nå var både utmattet og demoraliserte.
Wien var endelig trygg igjen mot den tyrkisk osmanske trusselen. En milepæl i Europas utvikling for det neste århundre var nådd. De involverte hadde blitt satt på en enorm styrkeprøve, og prøven ble bestått. Dette er historie, ikke fiksjon. Dessverre har mange i dag en tendens til å glemme Slaget ved Wien, eller i verste fall vet de ikke engang om det. La oss ta en rask titt inn i samtidshistorien til Wien.
Etter det som skjedde i 1683, burde Wien være det mest takknemlig stedet i verden for Jan III Sobieski. Men dette er dessverre ikke tilfelle. For tre år siden, i 2018, laget den polske kunstneren, billedhuggeren og professoren Czesław Dźwigaj, en fantastisk statue av Jan III Sobieski, til minne om seieren over osmanerne, som var ment å plasseres på Kahlenberg-høyden nær Wien. Dette for å minnes 335-årsjubileet for Slaget ved Wien.
Men den nye borgermesteren i Wien, Michael Ludwig, en politiker fra det sosialdemokratiske partiet (SPÖ), tillot ikke å reise statuen i Kahlenberg. Kanskje i frykt for å ikke provosere den halve millionen muslimske innvandrere som bor i Østerrike.
Two years ago, this monument of Polish King John III Sobieski was to be unveiled at the Viennese Kahlenberg, where he led the charge against the Ottomans in 1683.
At the last moment, the Mayor Michael Ludwig, backed out and refused for the monument to go up in Vienna.
🇵🇱🇦🇹 pic.twitter.com/3pPp1oYSaW
— Visegrad 24 🇨🇿🇭🇺🇵🇱🇸🇰 (@visegrad24) September 13, 2020
Forsettlig uvitenhet, eller til og med overgivelse, av egen historie, røtter og tradisjoner er en farlig ting. Et folk uten en historisk bevissthet er et lett mål for utnyttelse og kan styres i hvilken som helst retning. Til og med å gå imot sine egne interesser og selvoppholdelse.
Vårt forlag Legatum Publishing AS ønsket å minnes 338-årsjubileet for Slaget ved Wien ved å live-tvitre slaget på Twitter 12. september 2021, på 10 forskjellige språk: polsk, engelsk, fransk, tysk, italiensk, ukrainsk, russisk, ungarsk, norsk (bokmål) og norsk (nynorsk).
Les også: 12. september 2021 – slaget ved Wien i 1683 gjenoppstår på Twitter
Av en eller annen ukjent grunn har flertallet av Twitter-kontoene våre blitt suspendert, selv om vi passerte 100 000 «tweet-visninger» og ikke brøt noen av Twitters regler eller vilkår for bruk.
Den eneste tilgjengelige Twitter-siden for øyeblikket er den franske, mens alle de 9 andre språkene ikke er tilgjengelige. Hvorfor denne sensuren? Det er ikke blitt gitt oss noen gyldig unnskyldning for å suspendere kontoene våre av Twitter.
It is now two weeks since we live-tweeted The Battle of Vienna 1683.
We passed 100 000 "Tweet impressions" and did not violate any of Twitter's rules or terms of service, still most of the accounts are now suspended.
Why this censorship?#BigTech #Vienna1683 pic.twitter.com/Wpe4rGgU53
— Legatum Publishing (@LegatumBooks) September 25, 2021
Uansett, vi er overbevist om at europeere bør huske sin historie, og må forsvare arven sin med nebb og klør når det trengs. For hvis vi ikke gjør det, er vi prisgitt dem som vil omforme hvem vi er. Identitet er ikke en triviell ting. Det er grunnlaget for ethvert funksjonelt menneskelig samfunn. Det definerer våre interesser og hvordan vi skal forstå og samhandle med verden rundt oss.
En organisk identitet, dannet over tusenvis av år, betalt med tårer, svette og blod, legger grunnlaget som særegne former av kunst, arkitektur, litteratur og skjønnhet kan vokse ut av. Dette er særegenheter som ikke kan oppstå andre steder enn akkurat der de oppsto; de er prisgitt sin historiske kontekst. Dette er det som gir tilværelsen vår formål og mening.
Å tilhøre en slik organisk identitet (etnisk og kulturell) knytter det enkelte medlemmet av gruppen til en større eksistens utover den begrensede og forgjengelige individuelle identiteten, noe som står i kontrast til den moderne misforståtte individualismen. Av denne grunn vil vi i Legatum Publishing gjøre vårt for at vår felles europeiske historie blir kjent for et bredt publikum av både voksne og barn.
La oss sammen bevare minnet om kong Jan III Sobieski og heltene fra Slaget ved Wien; til tross for sensur og motgang!
