Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti NSDAP var presis nettopp det navnet innebærer – et sosialistisk parti. Etter krigen var det imidlertid svært viktig for Arbeiderpartiet i Norge å distansere seg fra alt som smakte av totalitært styresett. Som et av de få nasjonale sosialdemokratiske partier var Det norske Arbeiderparti medlem av Komintern (Den kommunistiske internasjonale) i 1920-årene, og dermed underlagt Lenins ideologiske kommando. Etter løsrivelsen fra Komintern i årene før krigen startet utbrytere fra Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti.
Folkemøte på Youngstorget i forbindelse med stortingsvalget i 1936. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. kilde: Arbeiderpartiet, Flickr.com CC BY-NC-ND 2.0.
Hva er en høyreperson?
Etter nazismens sammenbrudd i 1945 startet sosialdemokratene en historieforfalskning som selv i dag omtaler Hitler-sosialistene som ”høyre-ekstreme” for å slippe at folkene skulle knytte nasjonalsosialismen til globalsosialismen. Enhver kan imidlertid spørre seg selv hva som kjennetegner en høyreorientert person:
- Minst mulig skatter og avgifter
- Minst mulig statlig styring
- Mest mulig personlig og individuell frihet
Ingen kan være uenig i dette. Spør bare Carl I. Hagen om definisjonene, skaperen av det som en gang var et tilløp til et Høyre-parti i Norge.
”Høyreekstrem”
Men hva om en høyreorientert, frihetselskende person skulle bli ekstrem, hva ville vedkommende da ende opp som? Jovisst – som anarkist! En anarkist er en som ikke ønsker lover eller styring over seg i det hele tatt. Dette er så langt fra nazismen som over hodet mulig. Alle med den miste kjennskap til Hitlers regime vet at var det noe det daværende tyske folket ikke opplevde så var det nettopp frihet.
Nasjonalsosialismen detaljstyrte innbyggernes liv og levnet i en grad vi kun kjenner igjen hos nazi-ideologiens fetter kommunismen, der også ønsket var detaljstyring av innbyggerne. Fascismen er en annen kusine av nazismen og oppstod på samme tid i Italia, der sosialisten Benito Mussolini smeltet sammen industrien med staten og også detaljstyrte folket.
Barn og ungdom fanges inn
Erobringen av barnesinnene var som hos alle sosialister en viktig fremgangsmåte for å sikre seg innbyggerne support fra dag en. Vi ser det samme hos sosialistene i dag. Organisasjonen Lebensborn var rene barnekenneler der nyfødte ”ble tatt hånd om”. Også her i Norge. Deutsche Kinderschar, («Nasjonalsosialistisk kvinneligas tyske barneskare») var en organisasjon for barn fra seks til ti år i det militaristisk gjennomorganiserte, nasjonalsosialistiske Tyskland frem til 1945.
Når barna fylte ti, ble jentene medlemmer i Deutsche Jungmädel (JM), guttene i Deutsche Jungvolk (DJ). Når de ble 14, fortsatte de i henholdsvis Bund Deutscher Mädel (BDM) og Hitlerjugend (HJ) der de ble inntil de var 18. Disse organisasjonene var underlagt toppledelsen i Hitlerjugend. Medlemskap ble obligatorisk for alle tyske jenter og gutter fra 1936.
Høyre og venstre – som øst og vest
Er det noen av våre lesere som klarer å forbinde denne klart uttrykte form for nasjonalsosialisme til en tradisjonell frihetselskende høyreperson som vil ha ”minst mulig statlig styring og mest mulig personlig og individuell frihet”? Selvsagt ikke. Sosialismen – fra nasjonalsosialisme til globalsosialismen – er i hele sitt vesen den rake motsetning til høyreorientering. Sosialismen er en totalitær ideologi der undersåttene er fullstendig underlagt ”saka” og uten individuell egenverdi i forhold til kollektivet. Sosialismen – i alle sine mangfoldige forkledninger – er altså like langt fra en høyreorientert ideologi som øst er fra vest.
I tråd med introduksjonen av massekommunikasjonene trådte Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels på banen som propagandaminister. Han hadde før han ble nasjonalsosialist leflet med den tradisjonelle sosialismen. Han havnet raskt innenfor kretsen rundt Gregor Strasser, som vektla sosialismen. Likevel opponerte han noe i begynnelsen mot Hitlers plan om å nasjonalisere alle jordveiene på ekte sosialistisk vis. Men han fikk en rask ideologisk pottetrening og fortsatte i stedet med å finslipe sitt virkelige verktøy – propagandaen.
Propaganda
Sosialisten Goebbels mente at propaganda ikke må virke for åpenbar, den bør presenteres indirekte. Mottakeren må ikke skjønne at han blir manipulert. Propagandaens gjennomslagskraft avhenger av at den spiller på mottakerens forståelseshorisont og holdninger. Propagandaen bør også ha en viss kjerne av sannhet. Folk vil lett gjennomskue løgner. Er det noen av våre lesere som ser konturene av dagens vestlige Main Stream Media? En blåkopi spør dere meg.
Men nasjonalsosialistene kriget jo mot globalsosialistene spør du kanskje. Kan de da begge to ha felles sosialist-tankegods? Begge styres jo diktatorisk av statlige entiteter, beslaglegger folks frihet til selvstendig tenkning og lukker folk inne bak murer – fysiske og ideologiske. Nettopp! Her snakker vi om to aktører på samme banehalvdel som slåss om makten. Hitler og Stalin var jo enige om en ikke-angrepspakt og delte Polen mellom seg etter at Hitler hadde underlagt seg sine ”nasjonale” revirer rundt seg i Europa. Utenriksministrene Ribbentrop og Molotov skapte et godt forhold mellom de to ideologiske, sosialistiske fetterne.
Hitler og Stalin – to aktører på samme marked
Men intet symbolsk proletariat kunne stå i veien for det som alltid oppstår med sosialismen – kampen om revir og personlig makt. Proletariatet er bare et skalkeskjul for å narre befolkningen til å tro at de har noe som helst de skulle ha sagt. Her finnes ikke spor av tradisjonell høyre-orientering der individuell frihet og minimal statlig styring er fellesnevneren. Hitler og Stalin var to aktører på samme sosialistiske marked der en av dem måtte vekk for å gi lebensraum for den andre. All sosialisme er invaderende og forkynnende som spiser opp all høyreorientering på sin vei inntil de blir stanset av et folk som til sist våkner opp av propagandasøvnen når de befinner seg i suppekøer, gulag-fangenskap og konsentrasjons/utryddingsleire på slutten av de ideologiske eventyrene.
TO LEDERE KLIPPET FRA SAMME TØYSTYKKE: Hitler og Stalin hadde mer til felles enn mange vil innrømme. (Foto: Historiske propagandaplakater).
Derfor må dagens totalitære sosialister distansere seg mot forgjengerne gjennom å revidere historiebøkene og klebe alle deres feilgrep opp mot fienden – frihetselskende, høyreorienterte, fredelige mennesker som ikke har noe annet ønske enn å pusle med sitt eget og hjelpe og ta vare på sine nærmeste medmennesker. De sosialistiske diktatorspirene hopper derfor glatt over Mao, Pol Pot, Hitler, Mussolini, Stalin, Venezuela og resten av de sosialistiske revirene som ALLTID ender opp som failed states. De fortsetter der Goebbels slapp, med å lyve uhemmet, bare de selv – taperne – kan komme til makten.
Når våkner verden denne gangen?
Derfor ser vi akkurat nå fortsettelsen av kommunismens og nazismens fortsettelse i form av globalismen. Også denne totalitære sosialist-ideologien vil nødvendigvis havne på historiens skraphaug akkurat som forgjengerne. Hvor langt de denne gangen klarer å ødelegge for menneskeheten vites ikke i skrivende øyeblikk. De har knyttet til seg andre totalitære/religiøse ideologier worldwide og er mer slagkraftige enn noensinne. At de er kommet så langt som nå er takket være at normale høyreorienterte, frihetselskende mennesker har vært opptatt med å skape fredelige, gode samfunn rundt seg.
Spørsmålet er – når vil menneskene våkne denne gangen?
