(Pixabay)
Et enkelt virus og verden har lukket sine samfunn . Politiet og Forsvaret vokter grensene. Portforbud. Skoler og offentlige kontorer stengt for bruk og besøk. Sykehus parate for storinnrykk av syke og pleietrengende. Tusenvis av borgere i karantene. Dagligdagse og nødvendige varer og produkter kan rasjoneres eller forsvinne.
Norge må etter denne hendelsen innse at vi må være mer selvforsynte enn det vi har vært. Det må være slutt på å flagge ut essensielle varer og tjenester. Det må være slutt på å avvikle viktige næringer og selge ut arvesølvet til utlandet. Vann, skog, fiske, jordbruk, olje, gass, strøm, legemiddelproduksjon, klær, byggematerialer, IT, servicetjenester, sykepleiere… listen er like lang som den er viktig.
Les også: WHO-virus ekspert: Å lukke ned samfunnet er ikke den beste løsningen
Vi har vært så fokuserte på tallene under streken og «effektivisering», «rasjonalisering» og «sentralisering», at vi har glemt realiteten. Og koronaviruset har gitt oss en skikkelig vekker. Heldigvis en vekker vi kan komme oss gjennom. Viruset kunne vært betydelig mer dødelig. Det kunne vært en ny verdenskrig. Det kunne vært en naturkatastrofe.
Poenget er at vi må være forberedt. Vi må være klare til å komme oss gjennom det som måtte komme. I moderne tid har vi lullet oss inn i en globalistisk drømmeverden uten grenser og hvor ord som «solidaritet» og «verdigrunnlag» har blitt matet til oss av eliten. EU og internasjonale handelsavtaler har gjort at vi har kunnet få ting ennå billigere. Vi har vært sikre på at lastebiler, tog, fly og båter ankommer Norge jevnlig med varene vi trenger fra det store utland. Ja, helt fra Kina og andre lavkostland. Til priser som har ødelagt mange norske og europeiske bedrifter. Men det hele kan fort bli fryktelig dyrt hvis en ny pandemi eller katastrofe inntreffer. Mange flere kan dø av konsekvensene av utflagging og globalisering enn selve pandemien eller krisen.
Går vi tom for medisiner? Har vi ikke tilgang på medisinsk utstyr? Hva om alle utenlandske arbeidere reiser hjem? Byggeplasser, barnehager og sykehus ville blitt stående ribbet tilbake. Hva om teknisk støtte til NSB og Skatteetaten eller andre samfunnsnødvendige institusjoner plutselig forsvinner fordi vi har eksportert dem til India?
Les også: Massive tester er den beste våpenet mot Coronaviruset
Og hva skjer den dagene lastebilene, togene, flyene og båtene ikke ankommer norske grenser mer? Å begynne helt fra bunnen av med livsviktige varer og tjenester ville være uansvarlig. Utflagging er ikke verdt de ekstra kronene vi sparer. Det er viktigere at vi er selvforsynte og trygge innenfor våre egne grenser. Det må bli slutt å kun tenke kroner og øre, og begynne å tenke verdier, moral og sikkerhet. Er du villig til å betale litt ekstra for et norsk produkt? Jeg tror de fleste av oss ville være det, hvis vi visste det var det riktige å gjøre. At det hjalp samfunnet vårt. Våre medmennesker i Norge.
EU og de globalistiske maktstrukturene har fått et svært alvorlig skudd for baugen etter Coronaviruset. Folk har innsett at når det virkelig blir alvorlig, så er nasjonalstaten grunnmuren. Ikke et grensefritt Schengen-område. Eller floskler om solidaritet og et forent Europa. For ikke å snakke om hva som skjer når de store nasjonene i Asia og Nord-Amerika skulle kollapse.
La oss være selvstendige og uavhengige av resten av verden. Handel og internasjonale avtaler kan fint inngås uten å gi fra oss arvesølvet, selvstendigheten og sikkerheten hvis krisen står på døren.
