Uten norske sjøfolk vil Norge i løpet av relativt få år ikke kunne ivareta sikkerheten – og de helt nødvendige arbeidsoppgaver som følger med det å være en fri og selvstendig kystnasjon.
EØS-avtalen innebærer at sjøfolk fra andre land i EØS kan underby norske sjøfolk. Det er ikke ønskelig at nordmenn konkurreres ut av norsk arbeidsliv. Demokratene vil si opp EØS-avtalen, partiet vil også innføre regler som sikrer at norske sjøfolk blir brukt på rutetrafikk som anløper norske havner, på offshore-fartøyer som opererer på norsk kontinentalsokkel, samt på faste installasjoner på kontinentalsokkelen.
Norske rederier og fartøyer under norsk flagg må derfor ikke beskattes og avgiftsbelegges over gjennomsnitt for tilsvarende næring i Europas øvrige skipsfartsnasjoner.
Hvordan sosial dumping fungerer fikk vi erfare allerede på 80-tallet. Da ble Norsk Internasjonalt Skipsregister opprettet, og det ble tillatt å ansette utenlandske sjøfolk på norske skip til internasjonale lønninger. Resultatet var at jobbene ble overtatt av sjøfolk fra andre land, og norske sjøfolk ble satt på land. Sjøfolkenes skjebne var et forvarsel om hva som skulle komme.
Den 16. oktober 1992 besluttet Stortinget at Norge skulle slutte seg til Det europeiske økonomiske samarbeidsområde – som daværende stortingsrepresentant stemte jeg selvsagt imot EØS-avtalen. Ved dette ble Norge en del av EUs indre marked der det er fri utveksling av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.
Med andre ord: Et trist kapittel i politikken – som dessverre er helt sant!
