Dette er en redaksjonell kommentar fra Lykten.
Ifølge noen meningsmålinger så har Industri- og Næringspartiet (INP) hatt vind i seilene. De framstiller seg som et moderat «sunn fornuft»-parti med et særskilt søkelys på nasjonal næringsutvikling.
Men hva mener INP om spørsmål som innvandring, ytringsfrihet, islam og i andre verdispørsmål? For de som leser partiprogrammet finnes det nemlig en rekke store overraskelser.
I programmet skriver INP at de «ønsker en human og rettferdig arbeidsinnvandring, asyl- og flyktningpolitikk». Dette er samme ordbruk som de særs innvandringsliberale partiene på Stortinget benytter, slik som SV, MDG og Rødt.
Det finnes ikke ett ord i programmet som tilsier at INP vil stramme til innvandrings- og asylreglene til Norge. De erkjenner ikke engang at det finnes problemer med masseinnvandring som fordrer en politisk løsning.
Les også: Kent Andersen løper ytre venstres ærende
Hvis velgerne mener at innvandringen må legges om og radikalt begrenses, så er ikke INP rett parti.
Hva da med islam? På akkurat samme måte så INP problematiserer ikke islams stadig økende innflytelse i vesten. I partiprogrammet så understrekes det at «INP er et religionsnøytralt parti og mener alle bør ha like muligheter til å utøve sin religion». Det finnes altså ingen erkjennelse i det hele tatt av at islam utgjør en trussel mot vår samfunnsorden.
Det finnes ingen ting i INP sitt program som tar opp kampen med islams økende innflytelse. Islam skal «likebehandles».
INP vil derimot privilegere «LBH+-rettigheter», og gjør et stort poeng ut av dette i sitt program. Disse «nye verdiene» skal gjøres til et ufravikelig krav for alle. I programmet står det at «kirken, tempelet, moskeen eller andre religiøse sammenslutninger som mottar noen form for økonomisk støtte fra det offentlige, direkte eller indirekte skal ikke kunne nekte vielse av LBH+. I den grad man kan bevise at man blir nektet, skal hele organisasjonen fratas all offentlig støtte».
Videre heter det at «vi er sterkt imot religiøse strømninger som ønsker å helbrede seksuell legning», og at «INP mener den slags holdninger er diskriminerende og bør straffeforfølges på lik linje med rasisme, og utøvere skal i tillegg dømmes i skjerpende retning etter kvakksalverloven».
Dette er avslørende: Ytringsfriheten som INP vil ha rommer tydeligvis ikke engang muligheten til å kritisere den herskende ideologien om «mangfold». Videre synes INP at det er helt greit at personer skal straffeforfølges for slike meninger. Så mye er ytringsfrihet verd for dem.
INP legger til i programmet at de vil «støtte aktivt opp kampen LGBT+ fører for å bli likestilte. Vi mener det ikke finnes genetiske forskjeller mellom heterofile og LGBT+ som mennesker og deres følelsesliv». I tillegg skiver de at «å diskriminere eller forskjellsbehandle noen i Norge pga. seksuell legning, vil vi jobbe sterkt for å avskaffe, gjerne sammen med egnede organisasjoner». Med INP så får kontroversielle interesseorganisasjoner som FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold enda større makt til å bestemme hva folk skal mene.
Les også: Skal vi stå imot pride-hysteriet må kristendommen styrkes – ikke minst i skolen
Det kan leses rett ut av INPs eget program at de er et innvandringsliberalt parti. De er uten noen som helst forståelse for hvordan migrasjon utgjør et problem for Norge. Islam anses bare som en hvilken som helst annen religion som skal «likebehandles». Ytringsfrihetens grenser, ifølge INP, går ved samfunnets ideologiske grenser, slik som «LGBT+». Og det er helt i orden at de som uttrykker uenighet i dette straffeforfølges.
Den verdipolitikk som Industri- og næringspartiet står for hører hjemme langt ute på den politiske venstresiden. Partiets tilslutning til ideene er antagelig ukjente for de fleste av partiets mulige velgere ettersom de markedsfører seg som et nærings- og industriparti. Velgerne bør ikke la seg lure.
