I rapporten gjør PST rede for hvordan de ser på islamkritikere, og på folk som er skeptiske til masseinnvandring.
Det er som du sikkert forstår litt av et skriveri.
I form og språkbruk kan rapporten minne veldig om det Kreml-allierte Kadyrov-regimets rapporter om homoseksuelle og menneskerettighetsaktivister i Tsjetsjenia.
Hvorvidt PST har tatt en slik tsjetsjensk rapport, oversatt den til norsk, og byttet ut ordene i den med «høyreekstreme» er vanskelig å si. En annen mulighet er at rapporten fra PST er et originalt dokument, men tungt inspirert av rapporter fra ovenfor nevnte regime.
Budskapet i rapporten fra PST er enkelt: Er du innvandringskritisk så er du et skittent jævla udyr. Dum og upålitelig er du også.
For å lese hele rapporten, kan du gjøre det på nettsidene til Politiets sikkerhetstjeneste.
Tatt i betraktning hvor infiltrerte PST trolig er av russisk etterretning, er det heller ikke umulig at den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov nå har fått seg deltidsjobb i PST. Hvor han skriver utkast til rapporter – slik at PST bare kan fylle inn substantivene som mangler.
Vel, det er jo en mulighet. Ikke sant?
Ikke overraskende er rapporten anonymisert. Slik at ingen vet hvem som virkelig har gjennomført forskningen.
Men fra spøk til alvor. La oss se litt nærmere på hva den omtalte rapporten har å melde:
Mange høyreekstreme uttrykk
Definisjonen av høyreekstremisme har blitt løs og ullen. Noe som åpenbart vanskeliggjør PSTs oppgave med å omtale fenomenet.
For sikkerhets skyld maler PST med bred pensel, og følger definisjonene til venstreradikale aktivister.
PST skriver følgende:
Høyreekstremisme har i dag mange uttrykk, og omfatter et bredt spekter av bevegelser og ideologier. Det opereres med to hovedkategorier: Én form er nynazistisk høyreekstremisme, som fokuseres på et biologisk hierarki, og har som utgangspunkt at én rase er overlegen andre.
Man lærer noe nytt hver dag, sies det. Frem til nå har jeg aldri verken møtt, eller hørt om, høyreekstreme i Norge som fokuserer på et biologisk hierarki, med utgangspunkt i at én rase er overlegen andre.
Ifølge mine observasjoner er dette en oppfatning som stammer fra Hollywood-filmer.
Men PST vet nok best. Selv om dette fremstår som underlig.
Videre skriver PST:
En annen form er den islamfiendtlige/innvandringsfientlige høyreekstremismen som ikke fokuserer på raser, men heller på kultur. Et sentralt premiss er at den europeiske/nordiske/norske kulturen og den nasjonale identiteten er truet av en ytre fiende, ofte islam. Begge formene har tydelige innslag av konspiratoriske ideer, og det er ikke skarpe skiller mellom de to hovedkategoriene.
Her har vi trolig funnet rosinen i bollen som PST er i ferd med å ta seg. Mennesker som er kritiske til islamistisk motivert vold, terrorisme og overgrep i Europa skal slås i hartkorn med overdrevne og Hollywood-skapte nidbilder av amerikanske nazigrupper.
Aktører som Hans Rustad, Helge Lurås, Hege Storhaug og Jan Simonsen er med andre ord synonyme med Ku Klux Klan.
I det minste ifølge forskningen til PST.
Og siden det kommer fra PST så må det være troverdig.
Jeg ser i hvert fall ingen grunn til å tvile på opplysninger som våre kjære myndigheter gir oss. Eller hva?
Undermennesker
I rapporten fremkommer det at høyreekstreme i Norge er fattige, arbeidsløse og kriminelle rusmisbrukere med psykiske lidelser.
I rapporten skriver PST:
En tredjedel av utvalget, 33 %, har hatt/har en form for psykisk lidelse eller utviklingsforstyrrelse,av ulik karakter og alvorlighetsgrad. Gjennomgående er det særlig tilfeller av angst, depresjoner og personlighetsforstyrrelser, men det er også tilfeller av lettere psykiske lidelser.
Andelen av utvalget med psykiske lidelser/utviklingsforstyrrelser er høyere blant høyreekstreme enn det vi kjenner til hos ekstreme islamister. Det er også en høyere andel av utvalget som har psykiske lidelser enn i befolkningen generelt.
Her ser vi at folk som er skeptiske til den multikulturelle problematikken i Europa bare er gale. De som er kritiske til problemer som oppstår i kjølvannet av det multikulturelle prosjektet er kort og godt klin sprøe.
I tillegg kommer visst islamkritikere også fra dårlige kår.
Snaut halvparten av utvalget, 46 %, har hatt ulike former for tilpasningsproblemer. Bildet er sammensatt, men omhandler særlig utfordringer knyttet til mobbing, ensomhet, lite sosialt nettverk, rotløshet og lavt selvbilde, sviktende omsorgspersoner og barnevern, kriminalitet og psykiatri. Enkeltpersoner i utvalget har også hatt en vanskelig oppvekst.
I tillegg til å være gale og klin sprøe, så er de som kritiserer problemene med multikultur i Europa rusmisbrukere. En gruppe i samfunnet som politiet tradisjonelt sett ikke har særlig mye til overs for.
Rusproblematikk gjelder for 42 % av utvalget. Det er variasjoner i både type rus og grad av misbruk. 33 % er registrert for brudd på narkotikabestemmelsene.
Andelen rusbrukslidelser blant de høyreekstreme ser ut å være langt over det som er normalen i befolkningen.
Som vi kan se ut ifra rapporten til PST, så er folk som kritiserer multikultur og problemer knyttet til dette, det verste avskummet i samfunnet. De er en byrde for seg selv og for sine omgivelser. Kviser på samfunnets rosa rumpe. Blodsugende klegg på samfunnets hest.
Sammenlignes med islamister
Nyhetsreportasjer, bilder og videoer fra islamistisk motiverte terrorangrep har i løpet av de siste årene blitt spredd i aviser og på TV. Reportasjene har fått god spredning i befolkningen takket være teknologi og sosiale medier.
På grunn av denne omfattende nyhetsdekningen, har ikke Politiets sikkerhetstjeneste mulighet til å legge lokk på at voldelig islamisme faktisk er et problem i Europa.
Slik sett har pressen ødelagt mye for myndighetene i mange europeiske land. Narrativer har blitt knust, og myndighetene har i de fleste land blitt tvunget til å legge kortene på bordet.
Norske PST har derfor måttet konkludere i sine offentlige trusselvurderinger med at voldelig islamisme er et problem, også for Norge. Men dette budskapet nyanseres samtidig med å stemple mennesker som frykter voldelig islamisme som gale, utstøtte, upålitelige og rusmisbrukende byrder på samfunnet.
En veldig fiffig taktikk, om jeg må si det selv.
Her snakker vi om kreative metoder for å forme den offentlige opinionen.
