Den ene krigen etter den andre. Invasjoner. Politisk uro. Svingdør mellom demokratene og republikanerne i Det hvite hus. Bakromsavtaler. Nye invasjoner. Avsetting av statsledere. Nye millioner på bankkontoen. Clinton og Bush ferierte sammen. Obama bombet syv nasjoner med Nobels fredspris i hånda. Biden tok bestikkelser fra Russland, Ukraina og Kina, mens sønnen lagde pornofilmer med mindreårige. Dette er den politiske sumpen som siden andre verdenskrig ikke har klart å løse spesielt mye. Faktisk veldig lite. Og slik vil de ha det. Trygghet om at alt forblir det samme. De samme konfliktene i Midtøsten. De samme ustabile nasjonene i Sør-Amerika. Et Europa som kjemper mot sosialisme fra øst og globalisme fra vest. Afrika bryr ingen seg om.
Så kom Trump. Da ble uro i rekkene på begge sider av det politiske spekteret i USA. Han skulle fikse ting for folket, sa du? Han skulle gjenreise nasjonen og gi folk jobber? Lavere skatter? Ikke starte noen nye kriger? Stoppe handelslekkasjene til Kina? Nei, hør nå her! Det er ikke slik vi gjør jobben vår! Og sammen planla de et kupp. Faktisk skrøt de og fortalte hvordan de skulle gjøre det åpenlyst. Den politiske eliten og massemedia anklager Trump for det de selv gjør. De omtaler ham som det de selv er. Og de forventer å kunne slippe unna med det.
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) November 9, 2020
