For første gang har et forskerlag kunnet rekonstruere solaktiviteten ved slutten av den siste istiden, for ca 20 000 – 10 000 år siden, gjennom å analysere sporstoff i iskjerner på Grønland og dryppsteinsformer fra Kina. Under denne istiden var Norden dekket av en stor innlandsis som strakk seg ned til nordre Tyskland og havnivået var mer enn 100 meter lavere enn idag på grunn av at vannet lå på land som isbreer.
Den nye studien, som har blitt publisert i Nature Geoscience, viser at solens variasjon påvirker klimaet på samme måte uansett om kliamet er ekstremt, som under istiden, eller som idag.
– Studien viser en uventet sammenheng mellom solaktivitet og klimaforandringer. Den viser både at forandringer i solaktiviteten ikke er noe nytt og at solaktiviteten påvirker klimaet, fremfor alt regionalt. Forståelsen for prosessene gjør at vi kan skape bedre prognoser for våre klimaet i våre land, sier Raimund Muscheler, dosent i kvartærgeologi ved univeristetet i Lund og medforfatter til studien i en pressemelding.
Solens påvirking på klimaet har blitt debattert livlig de siste årene, fremforalt med tanke på de siste 15 årenes påståtte oppvarming. Det er imidlertid fremdeles stor uklarhet hvordan solen påvirker klimaet, men studien peker på at det ikke er den direkte solenergien som er den viktigste faktoren, men istedenfor indirekte effekter på sirkulasjonen i atmosfæren.
– Lavere solaktivitet kan føre til kaldere vintre i Norden og Nord-Europa. Det handler om at solens UV-stråling påvirker den atmosfæriske sirkulasjonen. Interessant nok viser de samme prosessene at det blir varmere vintre på Grønland med økt snøfall og økt stormaktivitet. Studien viser også at solens ulike prosesser behøver å inkluderes i klimamodeller for å bedre kunne forutse fremtidige globale og fremfor alt regionale klimaforandringer, sier Muscheler.
