fbpx

Venstresiden skyter seg selv i foten. Og hodet. – Podcast #7

Hvor mange generasjoner må til før en ikke-vestlig innvandrer blir norsk? Eller er meningen at vi skal vi møtes på midten, et sted der vi er mindre norske og innvandrerne er mindre innvandrere? Debatten går livlig i norske hjem og ute i samfunnet. Men hva er egentlig løsningen?

Er poenget at Norge skal ha et samfunn som er islam light? Hvor vi tillater halal, haram, sharialover og lar jenter bli innrullet i tøystoff fra ung alder, fordi de anses som seksualobjekter av muslimske menn? Samtidig som muslimer selger alkohol og svinekjøtt til nordmenn i sine nærbutikker og lar barna sine gå på skole med det de anser som urene norske barn og blir fornorsket? Verken nordmenn eller innvandrere er fornøyde med denne utviklingen og da går vi over i en ny kamp. Kulturkampen.

Det handler ikke lenger om venstre og høyresiden i norsk politikk. Det handler om hvilken kultur som til slutt vinner. For du kan reise på fjellet og nyte ski og hyttelivet med mennesker fra alle politiske partier i Norge, uten å vite hva de mener politisk eller hvem de stemmer på. Dette fordi vi nordmenn deler en kultur og historisk homogen bakgrunn. Vi ser like ut. Vi oppfører oss likt. Vi har et sett med grunnverdier som vi ikke trenger å snakke om, fordi de allerede ligger der, innbakt i vårt land og folk. Det gir en trygghet og ro som skaper et godt samfunn. En nasjon.

Vi kan gå til sengs vel vitende om at vi er uenige med mange om mye, men at vi alle ønsker det beste for vårt land, vårt folk og våre barn. Problemet er når vi importerer mennesker til Norge som ikke deler våre grunnverdier, kultur eller ønske for fremtiden. Da er vi på en utrygg og farlig grunn.

Så la oss spille ballen over til venstresiden og deres fanesaker. Mange av sosialistene, marxistene og kommunistene I Norge har funnet sitt nye hjem i miljøbevegelsen. Der kan de dyrke sitt totalitære verdenssyn og ønske om å presse sin politikk på sine medmennesker. Med tvang, forfølgelse og utestengelse fra samfunnet. Det er rart hvordan det er venstresidens modus operandi uansett hvilken politisk ideologi de stiller seg bak. De vil ha kontroll over samfunnet og folket. Og de som ikke følger dem skal utsettes for rene hekseprosesser. Det brukes totalitært språk. Det mobbes. Det tvinges. Hvis du ikke er enig med oss, så er du uønsket, sier de. Hundre millioner døde etter deres sosialistiske ideologi i forrige århundre forteller oss at de mener alvor.

Men la oss ta et lite dykk ned i et par av deres fanesaker.

Hva er poenget med masseinnvandringen til Norge fra den tredje verden hvis vi skal redusere klimautslipp og våre karbonavtrykk? En person fra et land i den tredje verden har 10-100 gangen mindre karbonavtrykk i sitt land enn i Norge og Vesten. Hvis man hadde tømt Europa for ikke-vestlige innvandrere, som utgjør nærmere 100 millioner mennesker, så ville vi nådd alle FNs og EUs klimamål for de neste hundre årene. Men allikevel ønsker altså miljøpolitikerne og miljøbevegelsen hundre millioner nye ikke-vestlige innvandrere inn i Vesten. Dette er kanskje det største mentale paradokset hos venstresiden og enn så lenge har ingen av dem klart å forklare oss hvordan de har kommet frem til denne konklusjonen.

Hva er poenget med masseinnvandring fra muslimske land, hvis ønsket til venstresiden er likeverd, og rettigheter for kvinner, barn, og dyr? Det vil jo påføre nettopp disse gruppene store lidelser i fremtiden – når og hvis – muslimene og den ikke-vestlige klanskulturen får makten. Allerede i dag har kvinner mistet sin frihet til å gå i byer i Norge og vestlige land. Barn har mistet tryggheten på skoler og lekeplasser. Og dyr blir slaktet etter islamske sharialover – også kalt halal – hos norske slakterier. Da vil venstresidens hundreårige kamp på gatene og i arbeidslivet for likeverd og rettigheter være over på et blunk. I islam er kvinnen kun verdt halvparten så mye som en mann. Barn og dyr enda mindre. Og da har vi ikke nevnt homofile, ikke-muslimer og etniske minoriteter som er under der igjen. Islam er en mannsdominert og totalitær kultur. Men det er kanskje derfor venstresiden elsker den, på grunn av dens totalitære trekk. Det er det eneste logiske undertegnede kan komme frem til i denne saken.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Service satte fokus på akkurat dette fenomenet, da telefonselskapet Telia lagde en annonse sist uke der en muslimsk kvinne tar på seg hijab, mens en annen tar den av seg, og teksten lød, du har friheten til å velge. Dette skapte enorm vrede blant muslimer i Norge og kommentarene var ekstremt rasistiske, hatefulle og truende mot Telia, nordmenn og det norske samfunnet. Det var tusenvis av dem. Det fikk imidlertid ingen oppmerksomhet i media, av politikere eller av statsstøttede organisasjoner som Antirasistisk Senter. Men det var et viktig innblikk i hva vi har i vente. Det var en glipp som viste oss intoleranse, hat og rasisme i en grad vi ikke engang kan forestille oss. Denne rasismen og hatet både eksisterer og venter på oss nordmenn hvis dagens innvandringspolitikk fortsetter. Og det er viktig å påpeke at det kom fra muslimske mennesker født i Norge. Velintegrerte muslimer, som har gått på norsk skole, vokst opp med norsk kultur og som har norsk statsborgerskap. Men de er altså ikke nordmenn og vil aldri bli det. Vi snakker om tredje, fjerde og femte generasjons innvandrere som fremdeles har sine foreldres hjemland, religion og kultur som hovedidentitet. Norge er bare et land de bor i – og hater. Fordi de vet at de ikke hører hjemme her, verken kulturelt, religiøst eller geografisk. De venter på den dagen islam tar over. Imellomtiden smiler de til deg på butikken og lærer seg norsk. Men deres hellige bok sier noe helt annet.

Allikevel er ikke dette hatet, fordommene og rasismen mot Norge og nordmenn et tema for noe norsk parti, statsstøttet organisasjon eller norske myndigheter. Det er kun nordmenn som er i søkelyset for sin påståtte rasisme og fremmedhat. En nasjon som har åpnet sine grenser og hjem på vidt gap for tallrike nasjoner, religioner og språk det siste halve århundre. En påstått norsk rasisme og fremmedhat som er merkelig fraværende med tanke på hvor mye fokus den får i det offentlige rom. Man skulle jo tro at det fantes minst en sak å skrive om hver dag, eller uka..eller måneden. Men den norske rasismen glimrer altså med sitt fravær. I så stor grad at den faktisk må diktes opp opp av de som lever av offentlige midler for å rettferdiggjøre sin lønn og eksistens. For å opprettholde myten om at Norge har et problem med såkalt strukturell og samfunnslig rasisme. At nordmenn er rasister og har fremmedfrykt fordi vi ikke ønsker å bli kolonisert i våre egne nærsamfunn og knapt se en annen nordmann på vei til skolen eller jobben.

En nyhet den siste uken viser dette godt da Ervin Kohn fra Antirasistisk Senter og styrelder i det mosaiske trossamfunn har klaget inn ulike gatenavn i Norge fordi personene som har fått disse oppkalt etter seg visstnok var rasister og antisemitter i begynnelsen av det forrige århundre. De må altså hundre år tilbake i tid for å finne noe å klage på i det norske samfunnet. Dette altså samtidig som personer med muslimsk og ikke-vestlig bakgrunn fyller kriminalitetsstatistikken i norske byer uke etter uke. Man leser om kriminelle gjenger, gateran, overfall, gjengvoldtekter, overfallsvoldtekter og mer til. Ser man på statistikken så glimrer etniske nordmenn med sitt fravær. Dessuten er det også interessant å legge merke til at det i all hovedsak er mennesker med muslimsk og jødisk bakgrunn som stadig klager og oier seg over Norge og nordmenns historie, kultur og oppførsel. Har de ikke sine egne land å reise til hvis det er så galt her oppe i nord? Nei, det er gateskiltene som får helsides oppslag i våre venstreorienterte og røde medier. Glem Ola og Kari Normann og deres følelser og rettigheter. De er jo på vei ut allikevel.

Så for å ta et lite sammendrag. Venstresiden sier at de står på barrikadene for kvinners rettigheter, miljøet og mot rasisme. Men likevel er det kvinners hverdag, rettigheter og fremtid som står på spill med innføring av islam i Norge og masseinnvandringen fra ikke-vestlige land. Miljøet vårt påføres stor skade av masseinnvandringen gjennom økt byutbygging og økt forbruk av mat, plastikk og utslipp fra fabrikker.

Så ikke bare skyter den norske politiske venstresiden seg i foten med sin politikk. De skyter seg også i hodet, fordi hele deres verdigrunnlag og eksistens vil være saga blott om noen få tiår da deres politikk våkner til live som Frankensteins monster og Norge blir et tredje verdensland med et tomt og oppbrukt oljefond, religiøs og etnisk borgerkrig, og hvor kvinner og barn blir voldtatt og drept i tusenvis, da rettsstaten ikke lenger eksisterer. Historiebøkene er fulle av eksempler på akkurat dette.

De som ikke lærer av historien er dømt til å repetere den heter det. Og den politiske og kulturelle venstresiden, og høyresiden med på slep, kaster kull på det multikulturelle toget som er på god vei utfor stupet. Partiene Høyre og Fremskrittspartiet har på ingen måte stoppet utviklingen som vi snakker om her, faktisk er de med på den.

Vi står altså ikke lenger overfor en politisk kamp mellom venstre og høyre i norsk politikk, men en kamp for vår kultur, vårt folk og vår nasjon. Det er på tide at vi våkner til denne realiteten først som sist.